Gå rundt i Jerusalems gater, se dere om og merk dere godt. Søk på torgene om dere finner en mann som gjør rettferdighet og søker trofasthet, så vil jeg tilgi byen.

Selv når de sier: 'Så sant Herren lever,' sverger de falskt.

Herre, dine øyne ser etter trofasthet. Du har slått dem, men de følte ingen smerte. Du har knust dem, men de nektet å ta til seg rettledning. De har gjort sitt ansikt hardere enn stein og nekter å vende tilbake.

Jeg tenkte: 'Dette er bare de fattige, de er uforstandige, for de kjenner ikke Herrens vei, sin Guds rettferd.

Jeg vil gå til de store og tale til dem, for de kjenner Herrens vei, sin Guds rettferd. Men også de har alle sammen brutt åket og revet over båndene.

Derfor vil løven fra skogen slå dem ned, ulven fra ørkenen vil ødelegge dem, leoparder ligger på lur ved byene deres. Alle som går ut derfra, vil bli revet i stykker, for deres overtredelser er mange, og deres frafall er stort.

Hvordan kan jeg tilgi deg for dette? Dine barn har forlatt meg og sverget ved dem som ikke er guder. Jeg har mettet dem, men de begikk ekteskapsbrudd og flokket seg sammen i skjøgens hus.

De er velnærede hester, hver av dem vrinsker etter sin nabos hustru.

Skulle jeg ikke straffe dem for dette, sier Herren, skulle jeg ikke hevne meg på et slikt folk?

Gå opp mellom terrassene hennes og ødelegg, men gjør ikke helt ende på henne. Riv bort hennes ranker, for de tilhører ikke Herren.

For Israels hus og Judas hus har vært troløse mot meg, sier Herren.

De har fornektet Herren og sagt: 'Han finnes ikke! Ingen ulykke skal komme over oss, vi skal ikke se sverd eller sult.'

Profetene er bare vind, og Herrens ord er ikke i dem. Måtte det gå slik med dem selv!

Derfor sier Herren, hærskarenes Gud: 'Fordi de har sagt disse ordene, vil jeg gjøre mine ord i din munn til ild og folket til ved, og det skal fortære dem.'

Se, jeg fører et folk mot dere fra det fjerne, Israels hus, sier Herren. Det er et mektig folk, et gammelt folk, et språk du ikke kjenner, og du forstår ikke hva de sier.

Deres kogger er som en åpen grav, de er alle helter.

De skal fortære din høst og ditt brød, dine sønner og dine døtre. De skal fortære dine sauer og din buskap, dine vinstokker og dine fikentrær. De skal ødelegge dine befestede byer som du stoler på, med sverd.

Men selv i de dager, sier Herren, vil jeg ikke gjøre fullstendig ende på dere.

Når dere da spør: 'Hvorfor har Herren vår Gud gjort alt dette mot oss?' Skal du svare dem: 'Likesom dere forlot meg og tjente fremmede guder i deres eget land, slik skal dere tjene fremmede i et land som ikke er deres.'

Fortell dette til Jakobs hus og kunngjør det i Juda, og si:

Hør dette, dere tåpelige folk som ikke har forstand, som har øyne, men ikke ser, som har ører, men ikke hører.

Frykter dere meg ikke? sier Herren. Skulle dere ikke skjelve for mitt åsyn, jeg som satte sand som grense for havet, et evig vedtak som det ikke kan bryte? Bølgene kan bruse, men de kan ikke overvinne det; de kan tordne, men de kan ikke gå over det.

Men dette folk har et trassig og opprørsk hjerte; de har vent seg bort og gått sin vei.

De sier ikke i sitt hjerte: 'La oss frykte Herren vår Gud, som gir regn, både vårregn og høstregn i rette tid. Han sikrer oss de faste ukene for innhøstingen.'

Deres misgjerninger har forrykket disse tingene, og deres synder har holdt det gode borte fra dere.

For det finnes ugudelige blant mitt folk; de lurer som fuglefangerens feller, de setter opp snarer for å fange mennesker.

Deres hus er fulle av svik, lik en bur full av fugler. Derfor er de blitt store og rike.

De har blitt fete og glinsende; de er også oversvømt av ondskap. De forsvarer ikke den farløse, så han får fremgang, og de hjelper ikke de fattige til rettferdighet.

Skulle jeg ikke straffe dem for dette, sier Herren, skulle jeg ikke hevne meg på et slikt folk?

Forferdelige og grufulle ting hender i landet.

Profetene profeterer løgn, prestene regjerer etter deres vilje, og mitt folk elsker det slik. Hva vil dere da gjøre når enden kommer?