Så sier Herren: Se, jeg vekker en ødeleggende vind mot Babel og mot dem som bor i Leb-Kamai.

Jeg sender til Babel fremmede som skal kaste på henne og tømme landet hennes. På ulykkens dag skal de være imot henne på alle sider.

La buen spennes og la ingen spare sine piler. Ha ingen medlidenhet med hennes unge menn, utrydd hele hæren hennes.

De falne skal falle i kaldeernes land, de gjennomborede på gatene hennes.

For Israel og Juda er ikke forlatt av sin Gud, av Herren, hærskarenes Gud, selv om deres land er fullt av skyld mot Israels Hellige.

Fly ut av Babel, redd hver og én sitt liv. Bli ikke utslettet på grunn av hennes skyld, for det er Herrens hevntid. Han gjengjelder henne det hun har gjort.

Babel skal være som et gullbeger i Herrens hånd, som gjorde hele jorden drukken. Folkeslagene drakk av hennes vin, derfor er de blitt vanvittige.

Plutselig har Babel falt og blitt knust. Hyl over henne! Ta balsam til hennes sår, kanskje kan hun bli helbredet.

Vi ville ha helbredet Babel, men hun var uhelbredelig. Forlat henne og la oss dra hver til vårt land, for hennes dom har nådd til himmelen og er løftet opp til skyene.

Herren har ført frem vår rettferdighet. Kom, la oss fortelle i Sion hva Herren, vår Gud, har gjort.

Skarp pilene, fyll koggerne! Herren har vekket opp ånden til kongene av Media, for hans hensikt er å ødelegge Babel. Dette er Herrens hevn, tempelens hevn.

Løft banneret mot Babels murer, styrk vaktposten, reis vakter og legg frem feller. For Herren har både planlagt og vil utføre det han har sagt om Babels innbyggere.

Du som bor ved store vann, rik på skatter, ditt endeligt er kommet, målet for din grådighet.

Herren, hærskarenes Gud, har sverget ved seg selv: «Jeg vil fylle deg med mennesker som en gresshoppeflokk, og de skal rope seiersrop over deg.»

Han som skapte jorden med sin kraft, grunnla verden med sin visdom, og utstrakte himlene med sin forstand.

Når han lar sin røst lyde, bruser vannene i himlene. Han lar skyer stige opp fra jordens ende, han lager lyn for regnet og bringer vinden ut fra sine lagre.

Enhver er blitt dum, uten kunnskap, enhver gullsmed står til skamme med sine utskårne bilder, for hans støpte bilder er løgn, og det er ingen ånd i dem.

De er tomhet, et verk av narrer. Når straffens tid kommer, skal de gå til grunne.

Men han som er Jakobs del, er ikke som disse; for han er altets skaper, og Israel er hans arvelodds stamme. Herren, hærskarenes Gud, er hans navn.

Du er min stridshammer, våpen for krig. Med deg knuser jeg folkeslag, med deg ødelegger jeg kongeriker.

Med deg knuser jeg krigshester og ryttere, med deg knuser jeg vogner og kusker.

Med deg knuser jeg mann og kvinne, med deg knuser jeg gammel og ung, med deg knuser jeg gutt og jente.

Med deg knuser jeg gjeter og flokk, med deg knuser jeg bonde og oksepar, med deg knuser jeg guvernører og myndighetspersoner.

Jeg vil gjengjelde Babel og hele Kaldeas innbyggere alt det onde de har gjort mot Sion for deres øyne, sier Herren.

Se, jeg er imot deg, ødeleggerfjell, sier Herren, som ødelegger hele jorden. Jeg vil rekke ut min hånd mot deg, velte deg ned fra klippene og gjøre deg til et brennende fjell.

De skal ikke ta fra deg en hjørnestein eller en grunnstein. For du skal bli til evig øde, sier Herren.

Løft banneret i landet, blås i horn blant folkeslagene, hellige folkeslagene mot henne, kall på Ararat, Minni og Asjkenas rikene mot henne. Sett opp en kommandør mot henne, la hester komme som de grovte gresshopper.

Hellige folkeslagene mot henne, kongene av Media, deres guvernører, alle myndighetspersoner og hele landet som de hersket over.

Jorden rister og vrir seg for Herrens hensikter mot Babel, for å gjøre land Babel til en øde plass uten innbyggere.

Babels krigere har sluttet å kjempe, de blir sittende i sine festninger, deres styrke er borte, de er blitt som kvinner, hennes hus blir satt i brann, hennes bommer er ødelagt.

Løperen tar imot løperen og budbringer møter budbringer for å melde til kongen av Babel at byen er tatt fra alle kanter.

Overgangene er tatt, sumpene er satt i brann og krigerne er grepet av panikk.

For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Babels datter er som en treskeplass når den tråkkes, men skattens tid nærmer seg for henne.

Nebukadnesar, kongen av Babel, har fortært meg og knust meg, han har gjort meg til en tom beholder. Som en drake har han slukt meg, fylt sin mage med mine delikatesser, han har spylt meg bort.

"Mitt plager og min skade komme over Babel," sier Sions innbygger, "og mitt blod på Kaldeas innbyggere," sier Jerusalem.

Derfor sier Herren: Se, jeg skal føre din sak og ta hevn for deg. Jeg vil tørke opp hennes elv og tørke ut hennes kilde.

Babel skal bli til en haug av ruiner, et tilholdssted for sjakaler, til en skrekk og en spott, uten en innbygger.

De brøler alle sammen som unge løver, knurrer som løveunger.

Når de er i hete, skal jeg gjøre deres drikkefestene og beruse dem, så de skal fryde seg. Og de skal sove en evig søvn og ikke våkne, sier Herren.

Jeg skal føre dem ned som lam til slakting, som værer sammen med geiter.

Hvordan er Sesjak inntatt, og den berømmelsen av hele jorden er erobret! Hvordan har Babel blitt til en skrekk blant folkeslagene!

Havet er steget opp over Babel; hun er dekket med dens brølende bølger.

Hennes byer er blitt til en ødemark, en tørr og ørken av jord der ingen bor, og ingen mennesker passerer gjennom den.

Jeg vil straffe Bel i Babel. Jeg vil få ut av hans munn det han har slukt, og folkeslagene skal ikke strømme til ham mer. Babels murer skal falle.

Kom ut av henne, mitt folk, og redd hver og én sitt liv fra Herrens brennende vrede.

La ikke hjertene deres bli svake, og frykt ikke for nyheten som blir hørt i landet. For en nyhet kommer ett år, og deretter en annen nyhet året etter, vold i landet og hersker mot hersker.

Derfor, se, dager kommer når jeg skal straffe Babels gudebilder, og hele hennes land skal bli til skamme, og alle hennes falne skal falle midt i henne.

Da skal himlene og jorden og alt som er i dem juble over Babel, for ødeleggerne kommer fra nord, sier Herren.

Babel må falle, for Israels falne. På samme måte har Babels falne omkommet gjennom hele jorden.

Dere som har unnsluppet sverdet, gå, stå ikke stille, husk Herren fra fjernt, og la Jerusalem komme på deres hjerter.

Vi er blitt skamfulle fordi vi har hørt hån, vanære har dekket våre ansikter, for fremmede har kommet inn i helligdommene i Herrens hus.

Derfor, se, dager kommer, sier Herren, da jeg skal straffe hennes gudebilder og hele hennes land skal stønne, og hver og én av hennes falne skal ligge midt i henne.

Selv om Babel stiger til himmelen og selv om hun gjør seg sterk i høyden, fra meg skal ødeleggerne komme til henne, sier Herren.

Ropene fra Babel og en stor undergang fra Kaldeernes land.

For Herren ødelegger Babel, og får den store stemmen til å forsvinne derfra, bølgene deres bruser som mange vann, lyden av deres rop er høy.

Ja, ødeleggeren er over Babel, hennes krigere er fanget, buene deres er brukket. For Herren er en Gud som gjengjelder, han skal visselig gi igjen.

Jeg vil gjøre hennes fyrster og hennes vismenn, hennes guvernører, hennes myndighetspersoner og hennes krigere drukne, og de skal sove en evig søvn og ikke våkne, sier kongen, hvis navn er Herren, hærskarenes Gud.

Så sier Herren, hærskarenes Gud: Babels brede murer skal brytes helt ned og hennes høye porter satt i brann. Folk vil slitne seg ut for intet, nasjoner har sitt slit for ilden og de blir trette.

Ordet som profeten Jeremia befalte Seraja, Nerias sønn, Mahsejas sønn, da han med Sidkia, Judas konge, dro til Babel i det fjerde året av hans regjering. Seraja var leirens høvding.

Jeremia skrev i en bok alle de ulykker som skulle komme over Babel, alle disse ord som var skrevet mot Babel.

Jeremia sa til Seraja: «Når du kommer til Babel og ser dette, så les alle disse ordene.

Og du skal si: «Herren, du har talt mot dette stedet for å utslette det, så ingen skal bo der, verken mennesker eller dyr. Det skal være en evig ødemark.»

Når du har lest ferdig denne boken, bind en stein til den og kast den i Eufraten.

Så skal du si: «Således skal Babel synke og ikke reise seg igjen fra ulykke som jeg bringer over den, og de skal trettes.»