Dette er ordet som kom til Jeremia fra Herren, og Han sa:

Stå i porten til Herrens hus og forkynn dette budskapet: Hør Herrens ord, hele Juda, som går inn gjennom disse portene for å tilbe Herren.

Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Forbedre deres veier og gjerninger, så vil jeg bo hos dere på dette sted.

Ikke sett deres lit til løgnaktige ord og si: 'Herrens tempel, Herrens tempel, Herrens tempel er dette.'

Hvis dere virkelig forbedrer deres veier og gjerninger, og hvis dere utøver rett mellom en mann og hans neste,

hvis dere ikke undertrykker innflytteren, den farløse og enken, og ikke utgyter uskyldig blod på dette sted, og ikke følger andre guder til skade for dere selv,

da vil jeg bo hos dere på dette sted, i det landet som jeg ga deres fedre fra evighet til evighet.

Men se, dere stoler på løgnaktige ord som ikke gagner dere.

Vil dere stjele, drepe, begå ekteskapsbrudd, sverge falskt, brenne røkelse for Ba'al, og følge andre guder som dere ikke kjenner,

og så komme og stå foran meg i dette hus som bærer mitt navn, og si: 'Vi er frelst!' - for så å begå alle disse motbydelige gjerningene?

Er dette hus, som bærer mitt navn, blitt en røverhule for dere? Også jeg ser det, sier Herren.

Gå nå til mitt sted i Shiloh, hvor jeg først lot mitt navn bo, og se hva jeg gjorde med det på grunn av mitt folks, Israels, ondskap.

Og nå, fordi dere har gjort alle disse gjerningene, sier Herren, og jeg talte til dere, stadig og iherdig, men dere hørte ikke, og jeg kalte på dere, men dere svarte ikke,

så vil jeg gjøre med huset som bærer mitt navn, og som dere stoler på, og stedet som jeg ga dere og deres fedre, som jeg gjorde med Shiloh.

Jeg vil kaste dere ut fra mitt ansikt, som jeg kastet ut alle deres brødre, hele Efraims slekt.

Du, Jeremia, skal ikke be for dette folket eller bære frem bønn eller påkallelse for dem. Ikke be meg for dem, for jeg vil ikke høre deg.

Ser du ikke hva de gjør i byene i Juda og i gatene i Jerusalem?

Barna samler ved, fedrene tenner ild, og kvinnene knar deigen for å lage kaker til himmeldronningen. De øser ut drikkofre til andre guder for å vekke min harme.

Er det meg de vekker harm i, sier Herren, er det ikke snarere til deres egen skam?

Derfor, så sier Herren Gud: Min vrede og min harme skal utøses over dette stedet, over mennesker og dyr, over trærne på marken og over jordens frukt. Den skal brenne og ikke slukkes.

Så sier hærskarenes Herre, Israels Gud: Legg deres brennoffer til deres slaktoffer og spis kjøttet selv.

For den dagen jeg førte deres fedre ut av landet Egypt, talte jeg ikke til dem eller befalte dem noe om brennoffer og slaktoffer.

Men dette er den befalingen jeg ga dem: Lytt til min røst, så vil jeg være deres Gud, og dere skal være mitt folk. Gå på den veien jeg befaler dere, så skal det gå dere vel.

Men de hørte ikke og bøyde ikke sitt øre, men gikk i følge sine egne onde råd og sitt hare hjerte. De vendte ryggen til meg og ikke ansiktet.

Fra den dagen deres fedre gikk ut av Egypt og til i dag har jeg sendt alle mine tjenere profetene til dem, tidlig og stadig.

Men de hørte ikke på meg eller bøyde sitt øre. De gjorde nakken sin hard og handlet verre enn deres fedre.

Du skal tale alle disse ordene til dem, men de vil ikke høre deg. Du skal rope til dem, men de vil ikke svare deg.

Så skal du si til dem: Dette er folket som ikke adlyder Herren sin Guds røst og ikke tar imot rettledning. Sannheten er gått til grunne og er avskaffet fra deres munn.

Klipp håret ditt og kast det bort, løft opp klagesang på de høye steder, for Herren har forkastet og forlatt sin vredes slekt.

For Judas barn har gjort det som er ondt i mine øyne, sier Herren, de har satt sine motbydelige avguder i huset som bærer mitt navn, for å gjøre det urent.

De har bygd Tofet-haugene i Hinnoms sønns dal for å brenne sine sønner og døtre i ilden, en handling jeg aldri befalte eller tenkte på.

Se, dager kommer, sier Herren, da det ikke skal bli kalt Tofet eller Hinnoms sønns dal, men Drapsdalen. De skal begrave i Tofet fordi det ikke er noe annet sted.

Likene av dette folket skal være mat for fuglene under himmelen og dyrene på jorden, og det skal ikke være noen til å skremme dem bort.

Jeg skal gjøre ende på jubelens røst og gledesjallet, brudgommens røst og brudens røst i byene i Juda og på Jerusalems gater, for landet skal bli en ødemark.