Hvem vil gi meg et husrom i ørkenen, et sted hvor reisende kan hvile for natten? Da ville jeg forlate mitt folk og dra bort fra dem, for de er alle utro og en gjeng forrædere.

De bøyer sine tunger som buer for løgn. De styrker seg ikke i sannhet her på jorden. Fra det ene onde til det andre fortsetter de, og meg kjenner de ikke, sier Herren.

Pass dere for deres naboer og stol ikke på noen bror, for hver bror er en listig bedrager, og hver nabo går omkring som en baktaler.

Hver mann bedrar sin nabo, og ingen taler sannhet. De har lært sine tunger å tale løgn, og de anstrenger seg for å gjøre ondt.

Du bor midt iblant svik, og i sitt svik nekter de å kjenne meg, sier Herren.

Derfor sier hærskarenes Herre slik: Se, jeg vil smelte dem og prøvet dem, for hva annet kan jeg gjøre overfor min datter, mitt folk?

Deres tunge er en dødelig pil, den taler svik. Med sin munn taler de fred til sin neste, men i sitt hjerte planlegger de et bakholdsangrep.

Skal jeg ikke kreve dem til regnskap for slike handlinger? sier Herren. Skal ikke min sjel hevne seg på en slik nasjon som denne?

Over fjellene vil jeg gråte og sørge, og over ørkenens beitemarker vil jeg klage, for de er blitt brent opp, og ingen går der. De hører ikke en lyd fra buskapen. De har flyktet, og fuglene i himmelen og dyrene har flyktet bort.

Jeg vil gjøre Jerusalem til en haug med ruiner, et bosted for sjakaler. Byene i Juda vil jeg gjøre til en ødemark uten innbyggere.

Hvem er den vise mann som forstår dette? Hvem er det som har lyttet til Herrens ord og kan forklare det? Hvorfor er landet ødelagt og brent opp som en ørken, hvor ingen passerer?

Herren sa: Fordi de har forlatt min lov som jeg satte fram for dem, og de har ikke lyttet til min røst og har ikke vandret etter den.

De har fulgt sitt eget hardnakkede hjerte og fulgt Baal-avgudene, slik deres fedre lærte dem.

Derfor sier hærskarenes Herre, Israels Gud, så: Se, jeg vil gi dette folket malurt å spise og forgiftet vann å drikke.

Jeg vil spre dem blant nasjonene, som verken de eller deres fedre har kjent, og jeg vil sende sverdet etter dem til jeg har gjort en ende på dem.

Så sier hærskarenes Herre: Tenk etter og kall på klagekvinnene, så de kan komme! Send bud etter de mest erfarne, så de kan komme!

La dem komme raskt og sørge over oss, så våre øyne kan strømme over av tårer og våre øyelokk flyte med vann.

For en klagende røst høres fra Sion: Hvordan er vi ødelagt! Vi er blitt sterkt skamfulle, for vi har forlatt landet, fordi de har revet ned våre boliger.

Hør, kvinner, Herrens ord! Deres øre tar imot Hans ord. La deres døtre lære sorgsang, og én kvinne lære den andre en klagesang.

For døden har steget inn gjennom våre vinduer, den har kommet inn i våre palasser for å drepe barna på gatene og de unge mennene på torgene.

Si, slik sier Herren: Likene av menneskene skal falle som gjødsel på marken, som kornbånd etter skjæreren, og det er ingen som samler dem.

Så sier Herren: Den vise skal ikke rose seg av sin visdom, den sterke skal ikke rose seg av sin styrke, og den rike skal ikke rose seg av sin rikdom.

Men den som roser seg, skal rose seg av dette: At han har forstand og kjenner meg, at jeg er Herren, som gjør barmhjertighet, rett og rettferdighet på jorden. For i disse tingene har jeg behag, sier Herren.

Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil straffe alle de som er uomskårne i hjertet.

Jeg vil straffe Egypt og Juda, Edom og Ammon sønner, Moab og alle som har håret skåret ved tinningen, de som bor i ørkenen. For alle nasjonene er uomskårne, og hele Israels hus har uomskårne hjerter, sier Herren.