Min ånd er knust, mine dager er slukket, gravene venter på meg.

Er det ikke spotterne som er med meg? Mitt øye må våke på grunn av deres hån.

Legg nå min panteforpliktelse hos deg! Hvem vil slå håndslag med meg?

For deres hjerter har du skjult for fornuft, derfor vil du ikke opphøye dem.

Han som melder vennene til deling, hans barns øyne skal gå til grunne.

Han har satt meg til et ordtak blant folkeslagene, jeg er blitt et åpenbarende eksempel for dem.

Mitt øye er svak av sorg, og alle mine lemmer er som skygger.

De rettferdige vil forferdes over dette, og den uskyldige vil opphisse seg mot hykleren.

Men den rettferdige holder fast på sin vei, og den som har rene hender blir sterkere.

Kom, dere alle sammen, kom nå! Jeg finner ingen vismann blant dere.

Mine dager er gått forbi, mine planer har brutt sammen, håpet fra mitt hjerte.

Natten gjør de til dagen, lyset er nær på grunn av mørket.

Hvis jeg håper, er det graven som skal bli min bolig. I mørket har jeg redt ut mitt leie.

Til graven sier jeg: Du er min far; til marken: Du er min mor og min søster.

Hvor er da mitt håp? Ja, mitt håp, hvem kan se det?

Det vil gå ned til dødens porter, når vi sammen synker ned i støvet.