En dag kom Guds sønner for å stille seg fram for Herren, og blant dem kom også Satan for å stille seg fram for Herren.

Herren spurte Satan: «Hvor kommer du fra?» Satan svarte Herren: «Fra å streife omkring på jorden og vandre rundt på den.»

Da sa Herren til Satan: «Har du lagt merke til min tjener Job? Det finnes ingen som ham på jorden, en ulastelig og rettskaffen mann, som frykter Gud og holder seg fra det onde. Han står fortsatt fast i sin fromhet, selv om du har egget meg til å ødelegge ham uten grunn.»

Satan svarte Herren: «Hud for hud! En mann gir gjerne alt han eier for sitt liv.

Men rekk ut hånden din og rør ved hans ben og kjøtt, så vil han sikkert forbanne deg rett opp i ansiktet.»

Herren sa til Satan: «Se, han er i din hånd. Bare spar livet hans.»

Så gikk Satan bort fra Herrens åsyn og slo Job med vonde byller fra fotsålen til issen.

Job tok et potteskår for å skrape seg med, mens han satt i asken.

Da sa hans kone til ham: «Holder du deg fortsatt fast i din fromhet? Forbann Gud og dø!»

Men han svarte henne: «Du taler som en av de uforstandige kvinnene. Skal vi bare ta imot det gode fra Gud, og ikke også det onde?» I alt dette syndet ikke Job med sine lepper.

Jobs tre venner fikk høre om all den ulykken som hadde rammet ham. De kom fra hver sitt sted: Elifas fra Teman, Bildad fra Sjuah og Sofar fra Na'ama. De gikk sammen for å komme og vise Job sin medfølelse og trøste ham.

Da de løftet blikket på lang avstand, kjente de ham knapt igjen. De gråt høyt, rev sine kapper i stykker og kastet støv i været rundt hodene sine.

De satt hos ham på bakken i sju dager og netter uten å si et ord til ham. De så hvor stor hans smerte var.