De tre mennene sluttet å svare Job, fordi han anså seg selv som rettferdig.

Men Elihu, sønn av Barakel, busitten fra Ram's slekt, ble sint på Job. Han var sint fordi Job anså seg selv som mer rettferdig enn Gud.

Han var også sint på Jobs tre venner fordi de ikke fant noe svar, men likevel dømte Job.

Elihu hadde ventet med å tale til Job fordi de andre var eldre enn ham.

Men da Elihu så at de tre mennene ikke hadde noe svar, ble han sint.

Elihu, sønn av Barakel, busitten, begynte å tale og sa: 'Jeg er ung i alder, og dere er eldre. Derfor var jeg redd for å fortelle dere hva jeg mener.'

Jeg tenkte at de eldre skulle tale, og at de med mange års erfaring skulle gi uttrykk for visdom.

Men det er ånden i mennesket, den Allmektiges pust, som gir dem forståelse.

Det er ikke de gamle som alltid er vise, eller de eldre som alltid forstår hva som er rett.

Derfor sier jeg: 'Lytt til meg, så vil også jeg uttrykke min mening.'

Jeg har ventet på ordene deres, jeg har lyttet til deres forståelse mens dere gransket etter ord.

Jeg har gitt oppmerksomhet til dere, men se, ingen av dere har motsagt Job eller svart på hans ord.

Pass på at dere ikke sier: 'Vi har funnet visdom. Gud vil felle ham, ikke mennesket.'

Han har ikke rettet ord mot meg, og jeg vil ikke svare ham med deres argumenter.

De er lamslåtte, de har sluttet å svare, de har intet mer å si.

Skal jeg vente nå, siden de ikke snakker, siden de står der og ikke svarer mer?

Jeg vil også ta min del i å tale, jeg vil også uttrykke min mening.

For jeg er fylt med ord, ånden i meg presser på.

Innsiden av meg er som vin som ikke er åpnet, som nye vinsekker som er i ferd med å sprekke.

Jeg må tale, så det letter for meg; jeg vil åpne leppene mine og svare.

Jeg skal ikke vise partiskhet mot noen, og jeg skal ikke smigre noen mennesker.

For jeg kan ikke smigre; om jeg gjorde det, ville min skaper snart ta meg bort.