Ved dette skjelver mitt hjerte og hopper fra sitt sted.

Hør nøye på hans tordnende røst, på den rungende lyden som kommer fra hans munn.

Under hele himmelen sender han det ut, og hans lys stråler til jordens ender.

Etter det brøler hans røst; han tordner med sin majestetiske røst, og han sparer dem ikke når hans røst høres.

Gud tordner med sin stemme underfulle ting; han gjør store ting som vi ikke kan forstå.

For til snøen sier han: 'Fall på jorden'; også til regnet, det kraftige regnet av hans styrke.

Han setter segl på hver menneskes hånd, slik at alle mennesker kjenner hans gjerning.

Dyrene trekker seg tilbake til sine hi og holder seg i sine bol.

Ut av sitt kammer kommer stormen, og nordavinden bringer kulde.

Ved Guds pust fryser vannet, og de ekspansive vannene blir til is.

Ja, han metter skyen med fuktighet, og han sprer sitt lynskyer.

Det dreier seg rundt under hans ledelse, for å utføre alt han befaler dem på jordens overflate.

Han får det til å skje, enten for straff, for sitt land, eller for å vise sin godhet.

Hør på dette, Job, stå stille og betrakt Guds underfulle gjerninger.

Vet du hvordan Gud gir dem sin befaling, og får lys til å skinne fra hans sky?

Forstår du hvordan skyene svever, det underfulle verket av ham som er fullkommen i kunnskap?

Du hvis klær blir varme når jorden er stille på grunn av sørvinden?

Kan du som han utspenne himlene, faste som et speil støpt i bronse?

Lær oss hva vi skal si til ham; vi er for tåkete til å føre vår sak på rett måte.

Skal det meldes til ham at jeg vil tale? Skal noen si at han blir slukt opp?

Nå kan vi ikke se lyset, men det stråler i skyene; vinden passerer og rengjør dem.

Fra nord kommer en gyllen glans, en skremmende majestet over Gud.

Den Allmektige – vi kan ikke fatte ham; han er opphøyet i kraft, og rettferd, og stor i rettferdighet; han undertrykker ikke.

Derfor frykter menneskene ham; han respekterer ingen som er vise i sitt eget hjerte.