Da svarte Job Herren og sa:

Jeg vet at du kan gjøre alt, og at ingen plan er umulig for deg.

Hvem er det som skjuler råd uten kunnskap? Derfor har jeg talt om ting jeg ikke forstår, underfulle ting som jeg ikke vet noe om.

Hør nå, så vil jeg tale. Jeg vil spørre deg, og du skal lære meg.

Jeg hadde hørt om deg med ørene, men nå har mitt øye sett deg.

Derfor forakter jeg meg selv og angrer i støv og aske.

Og det skjedde at etter at Herren hadde talt disse ord til Job, sa Herren til Elifas fra Teman: Min vrede er opptent mot deg og dine to venner, for dere har ikke talt sant om meg som min tjener Job har gjort.

Ta nå syv okser og syv værer og gå til min tjener Job og ofre et brennoffer for dere selv. Min tjener Job skal be for dere, for jeg vil akseptere ham, så jeg ikke gjør noe vondt mot dere fordi dere ikke har talt sant om meg som min tjener Job har gjort.

Så gikk Elifas fra Teman, Bildad fra Sjuha og Sofar fra Naama og gjorde som Herren hadde sagt til dem. Og Herren aksepterte Job.

Og Herren vendte Jobs skjebne da han ba for sine venner, og Herren ga Job dobbelt så mye som han hadde tidligere.

Alle hans brødre, alle hans søstre og alle som kjente ham fra før kom til ham og spiste brød sammen med ham i hans hus. De viste ham medfølelse og trøstet ham for alt det onde som Herren hadde latt komme over ham. Og hver av dem ga ham et stykke sølv og en gullring.

Herren velsignet Jobs siste dager mer enn hans første. Han fikk fjorten tusen sauer, seks tusen kameler, tusen par okser og tusen eselhopper.

Han fikk også sju sønner og tre døtre.

Den ene datteren kalte han Jemima, den andre Kesja og den tredje Keren-Happuk.

Ingen kvinner i hele landet var så vakre som Jobs døtre, og deres far ga dem arv sammen med deres brødre.

Job levde i 140 år etter dette og fikk se sine barn og sine barnebarn, helt til fjerde generasjon.

Job døde gammel og mett av dager.