Blås i hornet på Sion, og rop høyt på mitt hellige fjell! La alle innbyggere i landet skjelve, for Herrens dag kommer, den er nær.

En dag med mørke og dysterhet, en dag med skyer og tykk tåke. Som morgengry spredt over fjellene kommer et stort og mektig folk. Aldri har det vært noen som dem før, og noen slik skal det heller ikke være igjen gjennom mange generasjoner.

Foran dem sluker ild, bak dem flammer brenner. Foran dem er landet som Edens hage, men bak dem er det en ødslig ørken. Ingenting slipper unna dem.

De har utseende som hester og løper som krigsfolk til fots.

Lyden er som stridsvognene på fjelltoppene, som lyd av flammende ild som sluker halm. Det er som et mektig folk, klar til kamp.

Foran dem blir folkene grepet av skrekk, alle ansikter blekner.

De løper som helter, opp på muren går de som krigsfolk. Hver av dem går sin vei, og de vingler ikke fra sine stier.

De dytter ikke hverandre bort, hver mann følger sin egen sti. Selv om de faller over våpen, blir de ikke såret.

De stormer gjennom byen, løper over muren, klatrer opp i husene og kommer inn gjennom vinduene som tyver.

Foran dem skjelver jorden, himmelen rister. Solen og månen blir mørke, og stjernene mister sin glans.

Herren hever sin røst foran sitt hær. For hans leir er stor, og mektig er han som fullbyrder hans ord. For Herrens dag er stor og fryktinngytende. Hvem kan holde stand?

Selv nå, sier Herren, vend om til meg av hele deres hjerte, med faste, gråt og sorg.

Riv hjertene deres, ikke klærne. Vend om til Herren deres Gud! For han er nådig og barmhjertig, langmodig og rik på miskunn, og han angrer det onde.

Hvem vet om han vil vende om og angre, og etterlate dere en velsignelse, et grødeoffer og et drikkoffer til Herren deres Gud?

Blås i hornet på Sion! Innviet en faste, kall sammen en hellig forsamling.

Saml folket, helliggjør menigheten, samle de eldre, samle barna og de som dier ved brystet. La brudgommen komme ut av sitt kammer og bruden ut av sin brudekammer.

Mellom forhallen og alteret skal prestene, Herrens tjenere, gråte og si: Spar folket ditt, Herre, gi ikke din arv til skjensel, så folkeslagene hersker over dem. Hvorfor skal de si blant folkene: Hvor er deres Gud?

Da vil Herren bli nidkjær for sitt land og spare sitt folk.

Herren vil svare og si til sitt folk: Se, jeg sender dere korn, vin og olje, så dere blir mette. Jeg vil aldri mer gjøre dere til skamme blant folkeslagene.

Jeg vil drive bort den nordlige fienden langt bort fra dere. Jeg vil jage ham inn i et øde land og en ørken; hans forreste soldater til havet i øst og hans bakerste til havet i vest. Stanken av hans råtnende kropp skal stige opp, for store ting har han gjort.

Vær ikke redd, jord! Fryd deg og vær glad, for Herren har gjort store ting.

Vær ikke redde, markens dyr, for beitemarkene i ødemarken blir grønne. Trærne bærer frukt, fikentreet og vintreet gir rikelig avling.

Og Sions barn, gled dere og vær glade i Herren deres Gud, for han har gitt dere den første regnen i rett tid. Han sender rikelig regn, både høstregn og vårregn som før.

Treskeplassene skal bli fylt med korn, og persene skal renne over av ny vin og olje.

Jeg vil godtgjøre dere for de årene som gresshopperen, gnageren, hærormen og ødeleggeren har fortært, min store hær som jeg sendte mot dere.

Dere skal spise, ja, spise og bli mette, og dere skal prise Herrens navn, deres Gud, som har gjort underfulle ting med dere. Mitt folk skal aldri mer bli til skamme.

Dere skal vite at jeg er midt i Israel, at jeg er Herren deres Gud, og det er ingen annen. Mitt folk skal aldri mer bli til skamme.

Og det skal skje deretter at jeg vil utgyde min Ånd over alt kjød. Deres sønner og deres døtre skal profetere, deres gamle menn skal ha drømmer, og deres unge menn skal se syner.

Også over tjenere og tjenestekvinner vil jeg utgyde min Ånd i de dager.

Og jeg vil gi underfulle tegn på himmelen og på jorden: blod, ild og røyksøyler.

Solen skal omdannes til mørke og månen til blod før Herrens store og fryktinngytende dag kommer.

Og det skal skje at hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst. For på Sions berg og i Jerusalem skal det være en flokk som har sluppet unna, slik Herren har sagt, og blant de overlevende er de som Herren kaller.