Da sendte Herren en stor fisk for å sluke Jona, og Jona var i fiskens mage i tre dager og tre netter.

Og Jona ba til Herren sin Gud fra fiskens mage.

Han sa: Jeg ropte i min nød til Herren, og han svarte meg. Fra dypet av dødsriket skrek jeg, og du hørte min røst.

Du kastet meg i dypet, i havets midte, og strømmen omgav meg. Alle dine bølger og dønninger slo over meg.

Jeg sa: Jeg er drevet bort fra dine øyne, men likevel vil jeg igjen få se ditt hellige tempel.

Vann omringet meg helt til sjelen. Dypet omringet meg, tang var viklet rundt hodet mitt.

Til fjellenes grunn senket jeg meg. Jorden med sine bjelker lås for meg for evig. Men du førte mitt liv opp fra graven, Herre min Gud.

Da min sjel vansmektet i meg, kom jeg Herren i hu. Og min bønn nådde til deg, til ditt hellige tempel.

De som holder seg til tomme avguder, svikter sin trofasthet.

Men jeg vil ofre til deg med takksigelses røst. Det jeg har lovet, vil jeg fullbyrde. Frelse tilhører Herren.

Så talte Herren til fisken, og den spydde Jona opp på tørt land.