Da Adoni-Tsedek, kongen av Jerusalem, hørte at Josva hadde inntatt Ai og viet byen til undergang, liksom han hadde gjort med Jeriko og dets konge, og at innbyggerne i Gibeon hadde sluttet fred med Israel og nå levde midt iblandt dem,

ble han meget redd, ettersom Gibeon var en stor by, lik en av kongebyene, og større enn Ai, og alle dens menn var dyktige krigere.

Adoni-Tsedek, kongen av Jerusalem, sendte bud til Hoham, kongen av Hebron, til Piram, kongen av Jarmut, til Jafia, kongen av Lakisj, og til Debir, kongen av Eglon, og sa:

Kom opp til meg og hjelp meg med å angripe Gibeon, for de har sluttet fred med Josva og Israels barn.

Så samlet de seg og dro opp, de fem amorittkongene fra Jerusalem, Hebron, Jarmut, Lakisj, og Eglon, med alle sine hærer. De slo leir ved Gibeon og angrep byen.

Innbyggerne i Gibeon sendte da bud til Josva i leiren ved Gilgal og sa: 'Ikke hold tilbake hånden din fra dine tjenere! Kom raskt opp til oss, frels oss og hjelp oss! For alle amorittkongene som bor i fjellområdene, har samlet seg mot oss.'

Josva dro opp fra Gilgal, han og hele krigsfolket med ham, alle de dyktige krigerne.

Herren sa til Josva: 'Vær ikke redd for dem, for jeg har gitt dem i din hånd. Ingen av dem skal kunne stå imot deg.'

Josva kom over dem plutselig, etter å ha marsjert hele natten fra Gilgal.

Herren forvirret dem foran Israel; og Josva påførte dem et stort nederlag ved Gibeon og forfulgte dem på veien opp til Bet-Horon, og slo dem ned helt til Azeka og Makkeda.

Da de flyktet for Israel på veien ned fra Bet-Horon, kastet Herren store steiner fra himmelen på dem helt til Azeka, så de døde. Flere døde av haglsteinene enn de Israels barn drepte med sverdet.

På denne dagen talte Josva til Herren, da Herren ga amorittene i Israels barns hånd, og han sa foran Israel: 'Sol, stå stille over Gibeon, og du måne, over Ajalons dal!'

Solen stod stille, og månen ble stående, inntil folket fikk hevn over sine fiender. Dette står skrevet i Den rettskafnes bok. Solen stod midt på himmelen og hastet ikke med å gå ned i omtrent en hel dag.

Aldri før eller siden har det vært en dag som denne, da Herren hørte på et menneskes røst. For Herren kjempet for Israel.

Så vendte Josva og hele Israel med ham tilbake til leiren ved Gilgal.

Men de fem kongene flyktet og gjemte seg i en hule ved Makkeda.

Det ble meldt til Josva: 'De fem kongene er funnet gjemt i hulen ved Makkeda.'

Josva sa: 'Velt store steiner foran hulens åpning og sett vakter der som skal vokte dem.'

Men dere, ikke stans opp, forfølg deres fiender, angrip dem bakfra og la dem ikke komme seg inn i byene deres! For Herren deres Gud har gitt dem i deres hånd.

Så slo Josva og Israels barn dem til det knapt var noen overlevende igjen, og de som slapp unna flyktet til befestede byer.

Hele hæren vendte trygt tilbake til Josva i leiren ved Makkeda. Ingen våget å tale imot Israels barn.

Da sa Josva: 'Åpne hulens inngang og før de fem kongene til meg fra hulen.'

De gjorde så og førte de fem kongene ut av hulen: kongen av Jerusalem, kongen av Hebron, kongen av Jarmut, kongen av Lakisj, og kongen av Eglon.

Da de hadde ført kongene ut til Josva, kalte Josva til seg alle Israels menn og sa til krigshøvdingene som hadde fulgt ham: 'Kom nær og sett føttene på nakken av disse kongene.' Og de kom nær og satte føttene på deres nakker.

Josva sa til dem: 'Vær ikke redde og ikke motløse, vær sterke og modige, for slik skal Herren gjøre med alle deres fiender dere kjemper mot.'

Deretter slo Josva dem i hjel og hengte dem på fem trær, og de hang på trærne til kvelden.

Ved solnedgang befalte Josva, og de tok dem ned fra trærne og kastet dem inn i hulen hvor de hadde gjemt seg, og la store steiner foran hulens inngang, som er der til denne dag.

Samme dag inntok Josva Makkeda og slo byen og dens konge med sverd; han viet dem til undergang, og alt som var i byen. Han lot ingen overlevende være tilbake, og han gjorde med kongen av Makkeda som han hadde gjort med kongen av Jeriko.

Deretter dro Josva og hele Israel med ham videre fra Makkeda til Libna og kjempet mot Libna.

Herren ga også Libna og dens konge i Israels hånd. Josva slo byen og alt som var i den med sverd; han lot ingen overlevende være tilbake. Han gjorde med dens konge som han hadde gjort med kongen av Jeriko.

Så dro Josva og hele Israel med ham fra Libna til Lakisj. De beleiret byen og angrep den.

Herren ga Lakisj i Israels hånd, og de inntok byen den andre dagen. Josva slo Lakisj og alt som var i byen med sverd, slik han hadde gjort med Libna.

Da dro Hoham, kongen av Gezer, opp for å hjelpe Lakisj, men Josva slo ham og hans folk og lot ingen overlevende være tilbake.

Så dro Josva og hele Israel med ham fra Lakisj til Eglon. De beleiret byen og angrep den.

De inntok byen samme dag og slo den med sverd; Josva viet alt som var i byen til undergang, slik han hadde gjort med Lakisj.

Deretter dro Josva og hele Israel med ham fra Eglon til Hebron og angrep byen.

De inntok byen og slo den og dens konge, alle dens byer og alt som var i byen, med sverd. Josva lot ingen overlevende være tilbake, slik han hadde gjort med Eglon. Han viet byen og alt som var i den til undergang.

Deretter vendte Josva og hele Israel med ham tilbake til Debir og angrep byen.

De inntok byen og dens konge og alle dens byer, slo dem med sverd og viet dem til undergang. Ingen overlevende ble etterlatt. Josva gjorde med Debir og dens konge som han hadde gjort med Hebron og Libna og deres konger.

Så slo Josva hele landet, fjellene, Negev, lavlandet og skråningene, sammen med alle deres konger. Han lot ingen overlevende være tilbake, slik som Herren, Israels Gud, hadde befalt.

Josva slo dem fra Kadesj-Barnea til Gaza, og hele landet Gosjen, helt til Gibeon.

Alle disse kongene og deres land tok Josva på en gang, fordi Herren, Israels Gud, kjempet for Israel.

Deretter vendte Josva og hele Israel med ham tilbake til leiren ved Gilgal.