Dette er hva Israels barn arvet i landet Kanaan, som Eleasar, presten, Josva, Nuns sønn, og lederne for Israels stammer delte ut til dem.

Deres arv ble tildelt ved lodd, slik Herren hadde befalt gjennom Moses, til de ni og en halv stammer.

For Moses hadde gitt arven til de to og en halv stammer på den andre siden av Jordan, men levittene fikk ingen arv blant dem.

Josefs barn var delt i to stammer, Manasse og Efraim, men levittene fikk ingen del av landet, bare byer å bo i og beitemarker for sine buskap og eiendeler.

Slik Herren hadde befalt Moses, slik gjorde Israels barn, og de delte landet.

Judas barn gikk frem til Josva i Gilgal, og Kaleb, Jefunnes sønn, Kenisitten, sa til ham: 'Du vet hva Herren sa til Moses, Guds mann, om meg og om deg i Kadesh Barnea.'

Jeg var førti år gammel da Moses, Herrens tjener, sendte meg fra Kadesh Barnea for å speide ut landet, og jeg brakte ham ord igjen som det lå i mitt hjerte.

Men mine brødre som gikk opp med meg, fikk folkets hjerte til å smelte av frykt. Likevel fulgte jeg trofast Herren min Gud.

Moses sverget den dagen og sa: 'Sannelig, landet der du har satt din fot skal være din arv og dine barns for evig, fordi du helhjertet fulgte Herren min Gud.'

Nå, se, Herren har gitt meg liv, slik Han sa, i disse førtifem år siden Herren talte dette ordet til Moses, mens Israel vandret i ørkenen. Se, jeg er i dag åttifem år gammel.

Fremdeles er jeg i dag like sterk som den dag Moses sendte meg ut; som min styrke var da, slik er min styrke nå: til krig, både til å dra ut og til å komme tilbake.

Så gi meg nå dette fjellet som Herren talte om den dagen, for du hørte selv den dagen at Anakim er der, og at byene er store og befestede. Kanskje vil Herren være med meg, og jeg vil drive dem ut, slik Herren har sagt.'

Josva velsignet ham og ga Hebron til Kaleb, Jefunnes sønn, til arv.

Derfor har Hebron vært Kalebs, Jefunnes sønns, Kenisittens arv til denne dag, fordi han helhjertet fulgte Herren, Israels Gud.

Hebron het tidligere Kirjat-Arba, oppkalt etter den største mannen blant Anakim. Og landet hadde ro fra krig.