Josva, Nuns sønn, sendte hemmelig to spioner fra Shittim med beskjed om å gå og utforske landet og Jeriko. De dro av sted og kom til huset til en kvinne som het Rahab, som var en prostituert, og de tok inn der.

Kongen av Jeriko fikk beskjed om at noen menn fra Israels folk hadde kommet om natten for å spionere ut landet.

Kongen av Jeriko sendte da bud til Rahab og sa: «Før ut de mennene som kom til deg og har tatt inn i ditt hus, for de har kommet for å utforske hele landet.»

Men kvinnen tok de to mennene og skjulte dem. Hun sa: «Ja, mennene kom til meg, men jeg visste ikke hvor de kom fra.

Og da byporten skulle stenges ved mørkets frembrudd, gikk mennene ut. Jeg vet ikke hvor de gikk hen. Skynd dere etter dem, så tar dere dem igjen!»

Men hun hadde ført dem opp på taket og skjult dem blant linhalm som lå der i stabler.

Mennene løp etter dem på veien til Jordanelvene, og byporten ble stengt så snart de var dratt ut.

Før de la seg for natten, kom hun opp til dem på taket.

Hun sa til mennene: «Jeg vet at Herren har gitt dere landet og at frykt for dere har falt over oss, og at alle innbyggerne i landet skjelver for dere.

For vi har hørt hvordan Herren tørket opp vannet i Rødehavet for dere da dere forlot Egypt, og hva dere gjorde med de to amorittkongene på den andre siden av Jordan, Sihon og Og, som dere drepte fullstendig.

Da vi hørte dette, smeltet våre hjerter bort, og ingen mann har lenger mot til å stå imot dere. For Herren deres Gud er Gud i himmelen der oppe og på jorden her nede.

Sverger nå ved Herren at dere vil vise barmhjertighet mot min fars hus, slik jeg har vist barmhjertighet mot dere. Gi meg et pålitelig tegn på dette.

At dere vil spare livet til min far og mor, mine brødre og søstre, og alle som tilhører dem, og fri våre liv fra døden.»

Mennene sa til henne: «Når Herren gir oss landet, vil vi vise deg barmhjertighet og troskap for å bevare livet ditt, dersom du ikke røper det vi planlegger.»

Deretter firte hun dem ned med et tau gjennom vinduet, for huset hennes var bygd inn i bymuren. Hun bodde i selve muren.

Hun sa til dem: «Gå opp i fjellene, slik at de som forfølger dere ikke finner dere. Skjul dere der i tre dager til forfølgerne har kommet tilbake. Deretter kan dere dra videre.»

Mennene sa til henne: «Denne eden som du har fått oss til å sverge, vil bare være gyldig dersom

når vi kommer inn i landet, binder du denne røde snoren i vinduet, slik som du firte oss ned fra, og samler din far, mor, brødre og hele din fars husstand i ditt hus.

Hvis noen går ut av døråpningen i ditt hus og ut på gaten, vil de selv være ansvarlige for sitt eget blod, og vi vil være uskyldige. Men enhver som er i huset sammen med deg, vil ha vårt ansvar dersom noen legger hånd på dem.

Men hvis du røper vårt oppdrag, vil vi være løst fra den eden du har fått oss til å sverge.»

Hun svarte: «La det bli som dere sier.» Så lot hun dem dra, og hun bandt den røde snoren i vinduet.

De dro av sted til fjellene og ble der i tre dager til forfølgerne hadde vendt tilbake. Forfølgerne lette langs hele veien, men fant dem ikke.

Så de to mennene vendte tilbake, gikk ned fra fjellene, krysset elven og kom til Josva, Nuns sønn. De fortalte ham alt som hadde hendt dem.

De sa til Josva: «Herren har virkelig gitt hele landet i våre hender, og alle innbyggerne skjelver av frykt for oss.»