Herren sa til Josva: 'Ikke vær redd eller motløs! Ta med deg alle stridsmennene og dra opp til Ai. Se, jeg har gitt kongen av Ai, hans folk, byen og landet hans i din hånd.'

Du skal gjøre med Ai og kongen dens slik du gjorde med Jeriko og kongen dens. Men denne gangen kan dere ta byttet og buskapen som krigsbytte. Legg en bakholdsangrep mot byen.'

Josva og alle krigsfolkene forberedte seg på å dra opp mot Ai. Josva valgte ut tretti tusen tapre krigere og sendte dem av sted om natten,

og han ga dem denne ordren: 'Vær på vakt! Legg dere i bakhold bak byen, ikke gå for langt fra byen, og vær alle klare.'

'Jeg og alt folket som er med meg kommer til å nærme oss byen. Når de kommer ut mot oss som de gjorde første gangen, skal vi flykte for dem.'

'De kommer til å jage etter oss til vi har lokket dem bort fra byen, for de vil si: ‘De flykter for oss som de gjorde før’, så vi vil flykte for dem.'

'Dere skal da reise dere fra bakholdet og ta byen. Herren deres Gud skal gi den i deres hånd.'

'Når dere har tatt byen, skal dere sette den i brann, i pakt med Herrens ord. Se, jeg har befalt dere!'

Så sendte Josva dem av sted, og de gikk til bakholdet mellom Betel og Ai, vest for Ai. Men Josva overnattet den natten blant folket.

Tidlig om morgenen sto Josva opp og inspiserte folket. Han og Israels eldste dro foran folket opp mot Ai.

Alle krigsfolkene som var med ham, dro opp og nærmet seg byen. De slo leir nord for Ai, med dalen mellom dem og byen.

Josva valgte da ut omkring fem tusen mann og satte dem i bakhold mellom Betel og Ai, vest for byen.

Så fylket folket seg: hovedstyrken nord for byen, og bakholdet vest for byen. Josva gikk den natten inn i dalen.

Da kongen i Ai så dette, skyndte han seg og stod tidlig opp. Han og folket hans dro ut til slag mot Israel på det fastsatte stedet foran ødemarken, uten å vite at det lå et bakhold mot dem bak byen.

Josva og hele Israel lot som om de ble slått og flyktet mot ørkenen.

Hele byen ble kalt ut til å forfølge dem, og de jaget etter Josva og ble ledes bort fra byen.

Ingen mann ble igjen i Ai eller Betel, som ikke dro ut etter Israel. De etterlot byen åpen og forfulgte Israel.

Da sa Herren til Josva: 'Rekk ut sabelen som du har i hånden mot Ai, for jeg vil gi byen i din hånd.' Josva rakte ut sabelen mot byen.

Da rykket de som lå i bakhold, raskt fram fra sitt sted. De løp fram, gikk inn i byen og tok den. Så hastet de med å sette byen i brann.

Mennene fra Ai snudde seg og så røyken fra byen stige opp til himmelen. De hadde ingen vei tilbake; folket som flyktet til ørkenen vendte seg mot forfølgerne.

Da Josva og hele Israel så at bakholdet hadde tatt byen og røyken steg opp, vendte de tilbake og slo ned mennene fra Ai.

Og de som hadde angrepet byen, kom ut mot dem. På denne måten ble mennene fra Ai isolert med israelittene på begge sider. De ble slått slik at ingen overlevde eller unnslapp.

Men kongen av Ai ble tatt levende, og de førte ham til Josva.

Da Israel hadde drept alle innbyggerne i Ai på marken og i ørkenen hvor de hadde forfulgt dem, og de alle var falt ved sverdets egg til de var utryddet, vendte hele Israel tilbake til Ai og slo byen med sverdets egg.

Alle som falt den dagen, både menn og kvinner, var tolv tusen – alle innbyggerne i Ai.

Josva holdt sabelen som han hadde rakt ut, inntil han hadde viet alle innbyggerne i Ai til anathema.

Israel tok bare buskapen og byttet fra byen som krigsbytte for seg, i samsvar med Herrens ord som han hadde befalt Josva.

Josva brente Ai og gjorde den til en evig ruinhaug, som den er til denne dag.

Kongen av Ai ble hengt på et tre til kvelden. Ved solnedgang befalte Josva at de skulle ta kroppen ned fra treet, kaste den foran byporten og stable en stor steinhaug over den, som står der til denne dag.

Da bygde Josva et alter for Herren, Israels Gud, på Ebal-fjellet,

slik Herren tjener Moses hadde befalt israelittene, som skrevet i Mose lovbok: et alter av ubehogde steiner som ingen hadde brukt et jernverktøy på. På dette alteret ofret de brennoffer til Herren og fredsoffer.

Der skrev Josva en kopi av Mose lov på steinene i nærvær av israelittene.

Hele Israel, både innfødte og innflyttere, sammen med deres eldste, forstandere og dommere, sto på hver side av paktens ark foran de levittiske prestene som bar Herrens ark. Halvparten sto foran Garisim-fjellet og halvparten foran Ebal-fjellet, slik Herrens tjener Moses hadde befalt dem å velsigne Israels folk i begynnelsen.

Deretter leste Josva opp hele loven – velsignelsene og forbannelsene – i samsvar med alt som er skrevet i lovboken.

Det var ikke ett ord av alt det Moses hadde befalt, som Josva ikke leste for hele Israels forsamling, inkludert kvinnene, barna og innflytterne som bodde blant dem.