Etter Josvas død spurte Israels barn Herren og sa: 'Hvem av oss skal gå opp først til å kjempe mot kanaaneerne?'

Herren sa: 'Juda skal gå opp. Jeg har gitt landet i hans hånd.'

Juda sa til sin bror Simeon: 'Kom opp med meg, og la oss kjempe mot kanaaneerne sammen. Deretter vil jeg gå med deg til din tildelte del.' Simeon gikk med ham.

Juda dro opp, og Herren ga kanaaneerne og perisittene i deres hånd. De slo dem ved Bezek, ti tusen mann.

De fant Adoni-Bezek i Bezek. De kjempet mot ham og slo kanaaneerne og perisittene.

Adoni-Bezek flyktet, men de forfulgte ham. De grep ham og kuttet av tomlene på hendene og stortærne.

Adoni-Bezek sa: 'Søtti konger med avkuttede tomler og tær pleide å samle smuler under mitt bord. Slik jeg har gjort, slik har Gud gjengjeldt meg.' De førte ham til Jerusalem, og der døde han.

Judas barn kjempet mot Jerusalem, erobret byen, slo den ned med sverdets egg og satte byen i brann.

Deretter drog Judas barn ned for å kjempe mot kanaaneerne som bodde i fjellene, i Negev og i lavlandet.

Juda gikk mot kanaaneerne som bodde i Hebron (som tidligere het Kirjat-Arba), og de slo Sjesjai, Ahiman og Talmai.

Derfra gikk de mot innbyggerne i Debir (som før het Kirjat-Sefer).

Kaleb sa: 'Den som slår Kirjat-Sefer og inntar den, ham vil jeg gi min datter Aksa til hustru.'

Otniel, sønn av Kenaz, Kalebs yngre bror, tok byen, og Kaleb ga ham sin datter Aksa til hustru.

Da hun kom til ham, overtasket hun ham til å be sin far om et stykke jord. Hun steg ned fra eslet, og Kaleb spurte henne: 'Hva vil du?'

Hun svarte: 'Gi meg en velsignelse, siden du har gitt meg et jordstykke i Negev. Gi meg også vannkilder.' Kaleb ga henne de øvre og de nedre kildene.

Etterkommerne av kenitten, Moses' svigerfar, dro opp fra Palmebyen sammen med Judas barn til Juda-ørkenen i Negev nær Arad. De slo seg ned blant folket der.

Juda dro videre med sin bror Simeon, og de slo kanaaneerne som bodde i Sefat. De slo byen med bann, og kalte stedet Horma.

Juda erobret Gaza med dens territorium, Asjkelon med dens territorium, og Ekron med dens territorium.

Herren var med Juda, og de tok fjellandet. Men de klarte ikke å drive ut innbyggerne i dalene, for de hadde jernvogner.

De ga Hebron til Kaleb, som Moses hadde sagt, og han drev ut Anaks tre sønner derfra.

Benjamin drev ikke ut jebusittene som bodde i Jerusalem. Jebusittene bor der sammen med Benjamins barn frem til denne dag.

Josefs hus dro opp mot Betel, og Herren var med dem.

De sendte speidere til Betel (som tidligere het Luz).

Vaktene så en mann komme ut av byen og sa til ham: 'Vis oss inngangen til byen, så skal vi vise deg nåde.'

Han viste dem inngangen til byen, og de slo byen med sverdets egg, men mannen og hele hans slekt lot de gå fri.

Mannen dro til hetittlandet, bygde en by og kalte den Luz. Det er dens navn til denne dag.

Manasse drev ikke ut innbyggerne i Bet-Sjean med bydeler, Taanak med bydeler, Dôr med bydeler, Jibleam med bydeler eller Megiddo med bydeler. Kanaaneerne fortsatte å bo der.

Da Israel ble sterkere, satte de kanaaneerne til slaveri, men de drev dem ikke helt ut.

Efraim drev ikke ut kanaaneerne som bodde i Gezer, og kanaaneerne fortsatte å bo der midt blant dem.

Sebulon drev ikke ut innbyggerne i Kitron eller Nahalol, og kanaaneerne fortsatte å bo der og ble deres treller.

Asjer drev ikke ut innbyggerne i Akko, Sidon, Ahlab, Akzib, Helba, Afik eller Rehob.

Asjers barn bodde blant kanaaneerne, landets innbyggere, for de drev dem ikke ut.

Naftali drev ikke ut innbyggerne i Bet-Sjemesj eller innbyggerne i Bet-Anat, men de bodde blant kanaaneerne, landets innbyggere. Innbyggerne i Bet-Sjemesj og Bet-Anat ble deres treller.

Amorittene presset Dans barn tilbake til fjellene og tillot dem ikke å komme ned i dalen.

Amorittene fortsatte å bo i Har-Heres, Ajalon og Sjaalbim, men Josefs hus ble sterkere og tvang dem til trelldom.

Amorittenes grense gikk fra Skorpionstigningen, fra klippen og oppover.