Etter Abimelek stod Tola, sønn av Pua, sønn av Dodo, en mann fra Issakar, opp for å redde Israel. Han bodde i Shamir i Efraims fjelland.

Han var dommer over Israel i tjuetre år. Så døde han og ble begravet i Shamir.

Etter ham stod Jair, gileaditten, opp og dømte Israel i tjueto år.

Han hadde tretti sønner som red på tretti eselfoler og hadde tretti byer. Disse byene kalles Jairs teltbyer den dag i dag, og de ligger i Gileads land.

Da Jair døde, ble han begravet i Kamon.

Israels barn gjorde igjen det som var ondt i Herrens øyne. De tjente Baalene og Astartene, gudene til arameerne, sidonierne, Moab, ammonittene og filistrene, og de forlot Herren og tjente ham ikke.

Herrens vrede ble opptent mot Israel, og han overga dem i hendene på filistrene og ammonittene.

De undertrykte og knuste Israels barn i atten år, alle Israels barn som var på den andre siden av Jordan i amorittenes land i Gilead.

Ammonittene krysset også Jordan for å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus, og Israel var i stor nød.

Da ropte Israels barn til Herren og sa: Vi har syndet mot deg, for vi har forlatt vår Gud og tjent Baalene.

Herren sa til Israels barn: Har jeg ikke frelst dere fra egypterne, amorittene, ammonittene og filistrene?

Sidonierne, amalekittene og maonittene undertrykte dere også, og da ropte dere til meg, og jeg frelste dere fra deres hånd.

Men dere har forlatt meg og tjent andre guder, derfor vil jeg ikke lenger frelse dere.

Gå og rop til de gudene dere har valgt; la dem frelse dere i nødens tid.

Israels barn sa til Herren: Vi har syndet; gjør med oss som du finner best, bare redd oss denne gangen, vi ber deg.

De fjernet de fremmede gudene fra seg og tjente Herren, og hans sjel ble bedrøvet over Israels ulykke.

Ammonittene samlet seg og slo leir i Gilead, og Israels barn samlet seg og slo leir i Mizpa.

Folket, Gileads ledere, sa til hverandre: Hvem er den mannen som vil begynne å kjempe mot ammonittene? Han skal være leder over alle Gileads innbyggere.