Verse 1
Israelittene fortsatte å gjøre det som var ondt i Herrens øyne. Derfor gav Herren dem i filisternes hånd i førti år.
Verse 2
Det var en mann fra Sorea, av Dans ætt, som het Manoah. Hans kone var barnløs og hadde ingen barn.
Verse 3
Herrens engel viste seg for kvinnen og sa til henne: «Se, du er barnløs og har ikke født noen barn, men du skal bli gravid og føde en sønn.
Verse 4
Pass derfor nøye på: Drikk ikke vin eller sterk drikk og spis ingenting urent.
Verse 5
For se, du skal bli gravid og føde en sønn. Ingen barberkniv skal komme på hans hode, for gutten skal være en Guds nasireer fra mors liv. Han skal begynne å frelse Israel fra filisternes hånd.
Verse 6
Kvinnen gikk og sa til sin mann: «En Guds mann kom til meg, og hans utseende var som en Guds engels utseende, veldig fryktinngytende. Jeg spurte ham ikke hvor han kom fra, og han fortalte meg ikke sitt navn.
Verse 7
Han sa til meg: «Se, du skal bli gravid og føde en sønn. Nå, drikk ikke vin eller sterk drikk og spis ingenting urent, for gutten skal være en Guds nasireer fra mors liv til den dagen han dør.»
Verse 8
Da ba Manoah til Herren og sa: «Herre, la den Guds mann som du sendte, komme tilbake til oss og lære oss hva vi skal gjøre med gutten som skal bli født.»
Verse 9
Gud hørte Manoahs bønn, og Guds engel kom tilbake til kvinnen mens hun satt ute på marken. Hennes mann Manoah var ikke med henne.
Verse 10
Kvinnen skyndte seg å løpe og fortelle det til mannen sin: «Se, mannen som kom til meg den dagen, har vist seg for meg igjen.»
Verse 11
Manoah reiste seg og fulgte sin kone. Da han kom til mannen, sa han: «Er du mannen som har talt til min kone?» Og han svarte: «Ja, det er jeg.»
Verse 12
Manoah sa: «Når dine ord går i oppfyllelse, hva skal da være guttens råd og handling?»
Verse 13
Herrens engel sa til Manoah: «Alt det jeg har sagt til kvinnen, skal hun være nøye med.
Verse 14
Hun skal ikke spise noe som kommer fra vintreet, hun skal ikke drikke vin eller sterk drikk, og hun skal ikke spise noe urent. Alt det jeg har befalt henne, skal hun følge.»
Verse 15
Manoah sa til Herrens engel: «Jeg ber deg, la oss holde deg igjen en liten stund, så vi kan tilberede en kje for deg.»
Verse 16
Herrens engel svarte: «Selv om du holder meg igjen, skal jeg ikke spise av ditt brød. Men hvis du vil ofre et brennoffer, må du ofre det til Herren.» For Manoah visste ikke at det var Herrens engel.
Verse 17
Manoah sa til Herrens engel: «Hva er ditt navn, så vi kan ære deg når det du har sagt, går i oppfyllelse?»
Verse 18
Herrens engel svarte: «Hvorfor spør du om mitt navn? Det er underfullt.»
Verse 19
Så tok Manoah kjeet og grødeofferet og ofret det på klippen for Herren. Og det skjedde noe underfullt mens Manoah og hans kone så på.
Verse 20
Da ilden steg opp fra alteret mot himmelen, steg Herrens engel opp i flammen fra alteret. Når Manoah og hans kone så dette, falt de på ansiktet mot jorden.
Verse 21
Herrens engel viste seg ikke mer for Manoah og hans kone. Da skjønte Manoah at det var Herrens engel.
Verse 22
Manoah sa til sin kone: «Vi skal visselig dø, for vi har sett Gud.»
Verse 23
Men hans kone sa til ham: «Hadde Herren ønsket å drepe oss, ville han ikke ha tatt imot et brennoffer og et grødeoffer fra vår hånd. Han ville heller ikke ha latt oss se alt dette eller fortalt oss slike ting som dette.»
Verse 24
Kvinnen fødte en sønn og kalte ham Samson. Gutten vokste, og Herren velsignet ham.
Verse 25
Herrens Ånd begynte å bevege ham i Dans leir, mellom Sorea og Eshtaol.