Så gikk alle Israels barn ut, og hele menigheten samlet seg som én mann, fra Dan til Beersheba og hele Gileads land, til Herren ved Mispa.

Folkets ledere, alle stammene i Israel, stilte seg frem i Guds menighet: fire hundre tusen menn, fotfolk, væpnet med sverd.

Benjamin-sønnene hørte at Israels barn hadde kommet opp til Mispa. Da sa Israels barn: 'Fortell, hvordan skjedde denne onde handlingen?'

Så svarte den levittiske mannen, levitten som var gift med den myrdede kvinnen, og sa: 'Jeg kom til Gibea, som tilhører Benjamin, jeg og min medhustru for å overnatte der.'

Men mennene i Gibea stod opp mot meg og omringet huset om natten. De ville drepe meg, men de voldtok min medhustru, og hun døde.

Så tok jeg min medhustru, kuttet henne opp i deler og sendte deler til alle områdene i Israels arv, for de har gjort en skamløs og nedrig handling i Israel.

Se, alle dere Israels barn, kom nå med råd og avgjør saken her og nå.'

Så reiste hele folket seg som én mann og sa: 'Ingen av oss går hjem til sine telt, ingen av oss vender tilbake til sitt hus.'

Dette er hva vi skal gjøre med Gibea: Vi skal trekke lodd over den.'

Vi skal ta ti menn av hundre fra alle Israels stammer, hundre av tusen, og tusen av titusen, for å hente forsyninger til folket, slik at de kan gjøre mot Gibea i Benjamin det som tilsvarer all den ondskapen de har gjort i Israel.'

Så samlet alle Israels menn seg mot byen, samstemt som én mann.

Israels stammer sendte menn til alle Benjamin-stammene og sa: 'Hva er denne ondskapen som har skjedd blant dere?'

Overgi de onde mennene i Gibea, så vi kan henrette dem og fjerne ondskapen fra Israel.' Men Benjamin-sønnene ville ikke høre på sine brødre, Israels barn.

Benjamin-sønnene samlet seg i stedet fra sine byer til Gibea for å gå til strid mot Israels barn.

Den dagen ble Benjamin-sønnene stilt opp, totalt tjueseks tusen menn væpnet med sverd, i tillegg til de syv hundre utvalgte mennene fra Gibea.

Blant disse folket var det utvalgte syv hundre menn som var venstrehendte; hver av dem kunne slynge en stein mot et hårstrå og ikke bomme.

Og Israels barn, unntatt Benjamin, telte fire hundre tusen menn væpnet med sverd, alle var erfarne krigere.

De dro opp til Betel og spurte Gud: 'Hvem av oss skal dra først til strid mot Benjamin-sønnene?' Herren svarte: 'Juda skal dra først.'

Så drog Israels barn opp tidlig om morgenen og slo leir ved Gibea.

Israels menn dro ut til strid mot Benjamin og stilte seg opp i slagorden mot dem ved Gibea.

Benjamin-sønnene kom ut fra Gibea og slo omkull på denne dagen tjue-to tusen menn av Israels barn.

Men folket, Israels menn, tok mot til seg og stilte seg opp igjen i slagorden på samme sted som de hadde gjort den første dagen.

Så dro Israels barn opp og gråt foran Herren til kvelden, og spurte Herren: 'Skal vi igjen gå til strid mot Benjamin-sønnene, vår bror?' Herren svarte: 'Gå opp mot dem.'

Så nærmet Israels barn seg Benjamin-sønnene på den andre dagen.

Og Benjamin dro ut mot dem fra Gibea på den andre dagen og slo omkull i Israel igjen åtte-atten tusen menn, alle disse var væpnet med sverd.

Da dro alle Israels barn, alle folket, opp til Betel. De gråt og satt der foran Herren og fastet den dagen til kvelden. De ofret brennoffer og fredsoffer foran Herren.

Israels barn spurte Herren, for Guds paktsark var der i de dager,

og Pinhas, sønn av Eleazar, sønn av Aron, stod foran det i de dager, og sa: 'Skal vi igjen dra ut til strid mot vår bror Benjamins barn, eller skal vi slutte?' Herren svarte: 'Gå opp, for i morgen skal jeg gi dem i din hånd.'

Så satte Israel menn i bakhold rundt Gibea.

På den tredje dagen dro Israels barn opp mot Benjamins barn og stilte seg opp mot Gibea som tidligere.

Benjamin-sønnene gikk ut mot folket, ble lokket bort fra byen og begynte å slå noen av folket, omtrent tredve menn av Israel, langs veien som en fører til Betel og en til Gibea ute på marken.

Benjamin-sønnene sa: 'De er slått som før.' Men Israels barn sa: 'La oss løpe og trekke dem bort fra byen til veiene.'

Så reiste alle Israels menn seg fra sitt sted og stilte seg opp i Baal-Tamar, og bakholdsfolket kom ut mot Gibea fra sine plasser vest for byen.

Ti tusen utvalgte menn fra hele Israel kom rett frem mot Gibea, og striden ble hard. Benjamin-sønnene visste ikke at ulykken kom over dem.

Herren slo Benjamin foran Israel, og Israels barn ødela på den dagen tjue-fem tusen og ett hundre menn fra Benjamin, alle var væpnet med sverd.

Benjamin-sønnene så at de var slått. Israels menn ga rom til Benjamin, fordi de stolte på bakholderne de hadde satt rundt Gibea.

Bakholdsmennene skyndte seg og angrep Gibea, og de bakholdsfolkene slo hele byen med sverdets egg.

Nå hadde Israels menn avtalt med bakholdsmennene at de skulle få et signal ved å la en stor røyksøyle stige opp fra byen.

Da Israels menn snudde seg i kampen, begynte Benjamin å slå angrepne i Israel, omtrent tredve menn, og sa: 'De er slått som i den første kampen.'

Men da signalrøyken begynte å stige fra byen i en søyle, vendte Benjamin seg om, og se, hele byen steg opp i flammer mot himmelen.

Israels menn vendte tilbake, og Benjamin ble forferdet, for de så at ulykken hadde rammet dem.

Så vendte de foran Israels menn mot veien til ørkenen, men striden innhentet dem, og de som kom ut av byene ødela dem midt iblant dem.

De omringet Benjamin, forfulgte dem og trampet dem ned fra Nohah til øst for Gibea.

Og atten tusen menn av Benjamin falt, alle var tapre krigere.

De vendte og flyktet mot ørkenen til Rimmons klippe. Langs veien samlet de opp fem tusen av dem og forfulgte dem til Gidom, og drepte to tusen av dem.

Således falt det på den dagen tjue-fem tusen menn av Benjamin, alle væpnet med sverd, hver og en av dem var tapre menn.

Men seks hundre menn vendte og flyktet til ødemarken til Rimmons klippe, og bodde der på Rimmons klippe i fire måneder.

Israels menn vendte tilbake til Benjamins barn og slo dem med sverdets egg, fra byen til dyrene og alt hva de fant. Og alle byene de kom over, satte de i brann.