Mennene i Israel hadde sverget i Mispa og sagt: 'Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamins stamme som kone.'

Folket kom til Betel og ble der til kvelden for Herrens ansikt. De ropte høyt og gråt bittert.

De sa: 'Hvorfor, Herre, Israels Gud, har dette skjedd i Israel, at i dag mangler Israel en stamme?'

Neste dag sto folket tidlig opp, bygde et alter der, og ofret brennoffer og fredsoffer.

Israels barn sa: 'Hvem av alle Israels stammer kom ikke opp til Herren i Mispa?' For det var blitt tatt en stor ed for dem som ikke kom opp til Herren i Mispa, og det sa: 'De skal dø.'

Israels barn angret på sine brødre, Benjamins stamme. De sa: 'I dag er en stamme hugget av fra Israel.'

'Hva skal vi gjøre for dem som er igjen, så de kan få koner? Vi har jo sverget ved Herren at vi ikke vil gi dem noen av våre døtre som koner.'

De sa: 'Er det noen av Israels stammer som ikke kom opp til Herren i Mispa?' Og se, ingen fra Jabesj-Gilead hadde kommet til leiren til forsamlingen.

Folket ble telt, og det manglet menn fra Jabesj-Gilead der.

Menigheten sendte tolv tusen krigere dit med ordre om å dra av sted og slå ned innbyggerne i Jabesj-Gilead med sverd, også kvinner og barn.

Dette er hva dere skal gjøre: Utrydd hver mann og hver kvinne som har kjent en mann ved å ligge med ham.

De fant blant innbyggerne i Jabesj-Gilead fire hundre unge jomfruer som ikke hadde kjent noen mann ved samleie, og de førte dem til leiren i Sjilo i Kanaans land.

Hele menigheten sendte bud til Benjamins barn, som var ved Rimon-klippen, og tilbød dem fred.

Benjamin vendte tilbake på den tiden, og de ga dem de kvinnene de hadde spart fra Jabesj-Gilead, men det var ikke nok for dem.

Folket sørget over Benjamin, fordi Herren hadde laget et hull i Israels stammer.

De eldste i menigheten sa: 'Hva skal vi gjøre for dem som er igjen uten koner siden kvinnene i Benjamin er blitt utryddet?'

De sa: 'Benjamin må få arvinger, slik at en stamme i Israel ikke blir slettet ut.'

Men vi kan ikke gi dem koner av våre døtre, for Israels barn har sverget og sagt: 'Forbannet være den som gir en kone til Benjamin.'

De sa: 'Se, det er en årlig fest for Herren i Sjilo, som ligger nord for Betel, øst for hovedveien som går opp fra Betel til Sikem, og sør for Lebona.'

De befalte Benjamin: 'Gå og legg dere på lur i vingårdene.'

Når dere ser Sjilos døtre komme ut for å danse, kom ut fra vingårdene, og hver av dere skal fange seg en kone blant Sjilos døtre, og dra hjem til Benjamins land.

Når fedrene eller brødrene deres kommer for å klage til oss, skal vi si til dem: 'Vis nåde for dem, for vi har ikke gitt dem noen kone i krigen, og dere har ikke skyld her heller.'

Benjamins barn gjorde slik og tok seg koner ut fra jentene som danset. Deretter dro de tilbake til sin arv, bygde opp byene og bodde i dem.

Israelittene dro bort derfra på den tiden, hver mann til sin stamme og sin slekt. De dro derfra hver til sin arv.

I de dager var det ingen konge i Israel. Hver mann gjorde som han selv anså for rett.