Verse 1
Israels barn gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og Herren overgav dem i midjanittenes hender i syv år.
Verse 2
Midjanittenes overmakt tvang israelittene til å lage seg skjulesteder i fjellene, huler og festninger.
Verse 3
Hver gang Israel hadde sådd, kom Midjan, Amalek og Østens folk og falt over dem.
Verse 4
De slo leir mot dem og ødela avlingen helt ned til Gaza. De lot ingen midler være igjen i Israel, verken sauer, okser eller esler.
Verse 5
De kom med sitt buskap og sine telt så tallrike som gresshopper; det var umulig å telle dem og deres kameler. De invaderte landet for å ødelegge det.
Verse 6
Israel ble svært fattige på grunn av midjanittene, og de ropte til Herren om hjelp.
Verse 7
Da ropte Israels barn til Herren på grunn av midjanittene.
Verse 8
Herren sendte en profet til Israels barn, og han sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg førte dere opp fra Egypt og ut av slavehuset.
Verse 9
Jeg reddet dere fra egypternes makt og alle fiender som undertrykte dere. Jeg drev dem ut foran dere og ga dere deres land.
Verse 10
Jeg sa til dere: Jeg er Herren deres Gud. Frykt ikke amorittenes guder, i hvis land dere bor. Men dere hørte ikke på meg.
Verse 11
Herrens engel kom og satte seg under eika i Ofra, som tilhørte Joasj fra Abieser-familien. Gideon, hans sønn, var i gang med å treske hvete i en vinpresse for å skjerme kornet fra midjanittene.
Verse 12
Herrens engel viste seg for ham og sa: Herren er med deg, du veldige kriger.
Verse 13
Gideon svarte: Å nei, min herre! Hvis Herren er med oss, hvorfor har da alt dette rammet oss? Hvor er alle hans under, som våre fedre talte om og sa: 'Har ikke Herren ført oss opp fra Egypt?' Men nå har Herren forlatt oss og overgitt oss i midjanittenes hender.
Verse 14
Da vendte Herren seg til ham og sa: Gå i denne din kraft og frels Israel fra midjanittenes makt. Har ikke jeg sendt deg?
Verse 15
Gideon sa: Men Herre, hvordan kan jeg frelse Israel? Min klan er den svakeste i Manasse, og jeg er den minste i min familie.
Verse 16
Men Herren sa til ham: Jeg vil være med deg, og du skal slå Midjan som om de var én mann.
Verse 17
Da sier Gideon til ham: Om jeg har funnet nåde i dine øyne, så gi meg et tegn på at det virkelig er du som taler med meg.
Verse 18
Bli her, jeg ber deg, til jeg kommer tilbake og bringer min offergave og legger den foran deg. Han svarte: Jeg skal bli til du kommer tilbake.
Verse 19
Så gikk Gideon inn og tilberedte et geitekid og ufser av en efa mel. Kjøttet la han i en korg, og suppen helte han i en krukke. Så bar han det ut til ham under eika og satte det fram.
Verse 20
Herrens engel sa til ham: Ta kjøttet og de usyrede brødene og legg dem på denne klippen, og hell suppen ut. Og han gjorde det slik.
Verse 21
Da rakte Herrens engel ut enden av staven som han hadde i hånden, og rørte ved kjøttet og de usyrede brødene. Da steg det opp ild fra klippen og fortærte kjøttet og de usyrede brødene. Og Herrens engel forsvant for hans øyne.
Verse 22
Da skjønte Gideon at det var Herrens engel, og han sa: Ve meg, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.
Verse 23
Men Herren sa til ham: Fred være med deg! Frykt ikke, du skal ikke dø.
Verse 24
Da bygget Gideon et alter der for Herren og kalte det Herrens Fred. Til denne dag står det fremdeles i Ofra til Abiezrittene.
Verse 25
Samme natt sa Herren til ham: Ta din fars unge okse, ja, den andre oksen som er syv år gammel. Riv ned din fars Ba'al-alter, og hugg ned Asjera-pelen som står ved siden av.
Verse 26
Bygg deretter et velbygget alter for Herren din Gud på høyden her. Ta den andre oksen og ofre den som brennoffer på veden fra Asjera-pelen som du skal ha hogget ned.
Verse 27
Så tok Gideon ti av tjenerne sine og gjorde som Herren hadde sagt til ham. Men fordi han fryktet sin fars familie og mennene i byen for å gjøre det om dagen, gjorde han det om natten.
Verse 28
Da mennene i byen sto opp tidlig om morgenen, så de at Ba'al-alteret var revet ned, Asjera-pelen som sto ved siden av, var hogget ned, og den andre oksen var ofret på det nybygde alteret.
Verse 29
De spurte hverandre: Hvem har gjort dette? Da de undersøkte og etterforsket saken, sa de: Gideon, Joasjs sønn, har gjort dette.
Verse 30
Da sa mennene i byen til Joasj: Før ut din sønn, så han kan dø. For han har revet ned Ba'al-alteret og hugget ned Asjera-pelen som sto ved siden av.
Verse 31
Men Joash sa til alle som sto imot ham: Vil dere kjempe for Ba'al? Vil dere redde ham? Den som kjemper for ham skal dø før neste morgen! Hvis han er en gud, la ham kjempe for seg selv, ettersom hans alter er revet ned.
Verse 32
Den dagen kalte de ham Jerubba’al, og sa: La Ba'al kjempe mot ham, siden han har revet ned hans alter.
Verse 33
Da samlet alle midjanittene, amalekittene og Østens folk seg sammen, krysset elven og slo leir i Jisre'eldalen.
Verse 34
Da kom Herrens Ånd over Gideon, og han blåste i basunen, og folket fra Abiezer samlet seg rundt ham.
Verse 35
Han sendte budbærere gjennom hele Manasse, og de samlet seg og fulgte ham. Han sendte også budbærere til Asjer, Sebulon og Naftali, og de kom opp og møtte dem.
Verse 36
Så sa Gideon til Gud: Dersom du vil frelse Israel ved min hånd, som du har sagt.
Verse 37
Se, jeg legger en ullfelle på treskeplassen. Dersom det er dugg bare på ullen, og hele bakken er tørr, da skal jeg vite at du vil frelse Israel ved min hånd, som du har sagt.
Verse 38
Og det skjedde slik. Da han stod tidlig opp neste morgen og vred ut ullen, presset han dugg ut av ullen, en skål full av vann.
Verse 39
Da sa Gideon til Gud: La ikke din vrede bli tent mot meg for at jeg taler ennå en gang. La meg få gjøre den ene testen til med ullen. La det nå være tørt bare på ullen, men over hele bakken la det være dugg.
Verse 40
Og Gud gjorde slik den natten. For det var tørt på ullen, men over hele bakken var det dugg.