Jerubbaal, det vil si Gideon, sto tidlig opp sammen med alt folket som var med ham, og de slo leir ved Harod-kilden. Midianittenes leir lå nord for dem, ved Moré-haugen i dalen.

Herren sa til Gideon: «Folket som er med deg, er for mange til at jeg kan gi Midianittene i deres hånd, for da vil Israel kunne skryte av at de selv har reddet seg.»

Rop derfor nå ut for ørene av folket: 'Den som er redd og skjelver, kan vende tilbake og skynde seg bort fra Gilead-fjellet!'» Da vendte 22 000 av folket tilbake, mens 10 000 ble igjen.

Herren sa til Gideon: «Folket er fortsatt for mange. Før dem ned til vannet, så skal jeg prøve dem for deg der. Den som jeg sier skal gå med deg, skal gå med deg. Men hver eneste en som jeg sier ikke skal gå med deg, skal ikke gå.»

Så førte han folket ned til vannet. Herren sa til Gideon: «Alle som lepjer vannet med tungen som en hund, skal du sette for seg selv, og alle som kneler for å drikke, skal du sette for seg selv.»

Antallet av dem som lepjet vannet med hånden til munnen, var 300 menn. Resten av folket knelte for å drikke vann.

Herren sa til Gideon: «Med de 300 mennene som lepjet, vil jeg redde dere og gi Midianittene i din hånd. La alt det andre folket gå hver til sitt sted.»

Så tok folket forsyningene og hornene sine i hendene. Og alle Israels menn sendte han hjem til sine telt, men de 300 mennene beholdt han. Midianittenes leir var under dem i dalen.

Samme natt sa Herren til Gideon: «Stå opp og gå ned til leiren, for jeg har gitt den i din hånd.»

Men hvis du er redd for å gå ned, så gå ned til leiren med din tjener Pura.

Og lytt til hva de sier. Etter det vil dine hender bli styrket, så du kan gå ned til leiren.» Så gikk han med sin tjener Pura ned til utkanten av væpnerne som var i leiren.

Midianittene, amalekittene og alle Østens barn lå i dalen, så tallrike som gresshopper. Kamelene deres var uten tall, som sanden på havets bredd i mengde.

Da Gideon kom, var det en mann som fortalte en drøm til sin venn og sa: «Se, jeg drømte en drøm, og se, en rund byggbrød-kake rullet inn i Midian-leiren, kom til teltet, slo det ned, så teltet falt og ble snudd opp ned, og teltet lå flatt.»

Hans venn svarte og sa: «Dette kan ikke være noe annet enn sverdet til Gideon, Joasj sønn, en Israels mann! Gud har gitt Midian og hele leiren i hans hånd.»

Da Gideon hørte drømmens fortelling og tolkningen av den, bøyde han seg og tilba Herren. Han vendte tilbake til Israels leir og sa: «Reis dere, for Herren har gitt Midianittenes leir i deres hånd.»

Han delte de 300 mennene i tre tropper. Han gav alle horn i hendene og tomme krukker med fakler inni krukkene.

Han sa til dem: «Se på meg og gjør som jeg gjør! Når jeg kommer til utkanten av leiren, så skal dere gjøre som jeg gjør.»

Når jeg og alle som er med meg, blåser i hornet, skal også dere blåse i hornene rundt hele leiren og rope: 'For Herren og for Gideon!'»

Så kom Gideon og de hundre mennene som var med ham, til utkanten av leiren i begynnelsen av den midtre nattevakten, rett etter at vaktene var satt. De blåste i hornene og knuste krukkene som var i hendene deres.

De tre troppene blåste i hornene og knuste krukkene. De holdt faklene i venstre hånd og hornene i høyre hånd for å blåse dem, og de ropte: «Sverd for Herren og for Gideon!»

Hver mann ble stående på sin plass rundt leiren, og hele hæren løp, ropte og flyktet.

Da de tre hundre hornene blåste, satte Herren en manns sverd mot hans neste i hele leiren; og hæren flyktet til Bet-Shitta, mot Zererah, så langt som til kanten av Abel-Meholah ved Tabbat.

Israels menn fra Naftali, Asjer og hele Manasse ble tilkalt, og de forfulgte midianittene.

Gideon sendte budbringere gjennom hele Efraim-fjellet og sa: «Kom ned mot Midian og fang vannet før dem, helt til Bet-Barah og Jordan.» Så ble alle Efraims menn tilkalt, og de fanget vannet helt til Bet-Barah og Jordan.

De fanget de to midianittlederne, Oreb og Ze'eb. De drepte Oreb ved Oreb-klippen, og Ze'eb drepte de ved Ze'ebs vinpresse. De forfulgte Midian og brakte hodene til Oreb og Ze'eb til Gideon på den andre siden av Jordan.