Og mennene fra Efraim sa til ham: «Hva er dette du har gjort mot oss? Hvorfor kalte du oss ikke da du dro for å kjempe mot Midjan?» Og de kjeftet på ham heftig.

Han svarte dem: «Hva har jeg gjort sammenlignet med dere? Er ikke Efraims etterhøst bedre enn avlingen fra Abiesers slekt?»

Gud har gitt Midjans fyrster til deres hånd – Oreb og Ze'eb. Hva kunne jeg gjøre sammenlignet med dere?» Da hans ord falt, ble deres sinne mot ham mildere.

Gideon kom til Jordan og krysset med de tre hundre mennene som var med ham, utslitte men fortsatt forfølgende.

Han sa til mennene i Sukkot: «Gi folket som følger meg noen brød, for de er utslitte, og jeg forfølger Zebah og Zalmunna, kongene av Midjan.»

Men lederne i Sukkot svarte: «Har du allerede Zebah og Zalmunna i din hånd, siden vi skal gi brød til hæren din?»

Gideon svarte: «Når Herren har gitt Zebah og Zalmunna i min hånd, vil jeg rykke opp kjøttet deres med ørkentorner og tistler.»

Han dro videre til Pnuel og talte til dem på samme måte, og mennene i Pnuel svarte på samme måte som mennene i Sukkot hadde gjort.

Da sa han også til mennene i Pnuel: «Når jeg vender tilbake i fred, vil jeg rive ned dette tårnet.»

Zebah og Zalmunna var i Karkor med deres hær, omkring femten tusen, det som var igjen av hele hæren fra øst. For hundre og tjue tusen sverdbevæpnede menn var drept.

Gideon gikk opp ad veien til dem som bodde i teltene øst for Nobah og Jogbehah, og angrep hæren når den trodde seg sikker.

Zebah og Zalmunna flyktet, men han fulgte etter dem og tok de to kongene av Midjan, Zebah og Zalmunna, og hele hæren deres ble spredd.

Gideon, Joasjs sønn, vendte tilbake fra kampen langs Heres-høyden.

Han tok en ung mann fra Sukkots menn og avhørte ham. Han skrev ned navnene til lederne i Sukkot og deres eldste, syttisju menn.

Han kom til mennene i Sukkot og sa: «Se her er Zebah og Zalmunna, som dere hånte meg for, og sa: ‘Har du allerede Zebah og Zalmunna i din hånd, så vi skal gi brød til ditt slitne folk?’»

Han tok byens eldste og ørkentornene og tistlene, og viste dem dette til mennene i Sukkot.

Og han rev ned tårnet i Pnuel og drepte mennene i byen.

Han sa til Zebah og Zalmunna: «Hvordan var de mennene dere drepte på Tabor?» De svarte: «De var som deg – hver og en så ut som en kongssønn.»

«Det var mine brødre, min mors sønner,» sa Gideon. «Så sant Herren lever – hadde dere spart dem, ville jeg ikke drept dere.»

Han sa til Jeter, sin førstefødte: «Reis deg og drep dem!» Men gutten trakk ikke sitt sverd, for han var redd, siden han fortsatt var en ung gutt.

Da sa Zebah og Zalmunna: «Reis deg selv og drep oss, for en mann er som sin styrke.» Så reiste Gideon seg og drepte Zebah og Zalmunna og tok deres halvmåneformede ornamenter som var om halsene på deres kameler.

Israels menn sa til Gideon: «Hersk over oss, både du, din sønn og din sønnesønn, for du har frelst oss fra Midjans hånd.»

Men Gideon sa til dem: «Jeg skal ikke herske over dere, og heller ikke min sønn. Herren skal herske over dere.»

Gideon sa videre til dem: «Jeg vil be dere om én ting: Hver av dere gir meg de øredobbene dere har tatt som bytte.» (For de hadde gulløredobber, siden de var ismaelitter.)

De svarte: «Vi skal gjerne gi dem.» Så spredte de ut en kappe, og hver mann kastet øredobbene han hadde tatt som bytte der.

Vekten av gulløredobbene han ba om, var tusen sju hundre gullsekler, utenom de halvmåneformede ornamentene, øredobbene og de purpurfargede klærne som midjanittkongene hadde på, og utenom kjedene som var om halsene på deres kameler.

Gideon laget en efod av det og satte den opp i Ofra, hans by. Hele Israel begynte å drive avgudsdyrkelse etter den der, og det ble en snare for Gideon og hans slekt.

Midjan ble ydmyket av Israels barn og løftet aldri hodet igjen. Landet hadde fred i førti år i Gideons dager.

Jerubbaal, Joasjs sønn, dro hjem og bodde der.

Gideon hadde sytti sønner, sine egne etterkommere, for han hadde mange koner.

Hans medhustru i Sikem fødte ham også en sønn, og han kalte ham Abimelek.

Gideon, Joasjs sønn, døde i en god alderdom og ble gravlagt i sin far Joasjs grav i Ofra av Abieser-slekten.

Så snart Gideon var død, vendte Israels barn seg om igjen og drev avgudsdyrkelse med Baalene. De gjorde Baal-Berith til sin gud.

Israels barn husket ikke Herren deres Gud, som hadde reddet dem fra fiendens hånd rundt omkring.

De viste heller ikke velvilje mot Jerubbaals, Gideons, hus, i forhold til all den godhet han hadde vist mot Israel.