Abimelek, sønn av Jerubbaal, gikk til Sikem, til sin mors brødre, og talte med dem og med hele slekten til hans mors familie, og sa:

«Snakk nå med alle herrene i Sikem og spør dem: Hva er best for dere, at sytti menn, alle Jerubbaals sønner, skal herske over dere, eller at én mann skal herske over dere? Husk også at jeg er deres kjøtt og blod.»

Hans mors brødre talte alle disse ordene på hans vegne til sikemittene. Deres hjerter vendte seg derfor etter Abimelek, for de sa: «Han er vår bror.»

De ga ham sytti sølvstykker fra Baal-Berit-tempelet, og med dette betalte Abimelek for noen ledige og udugelige menn, som fulgte ham.

Han dro deretter til sin fars hus i Ofra og drepte sine brødre, Jerubbaals sønner, sytti menn, på én stein. Men den yngste av Jerubbaals sønner, Jotam, overlevde fordi han gjemte seg.

Alle herrene i Sikem og hele Bet-Millo samlet seg og gikk og gjorde Abimelek til konge ved eiken ved skulpturen i Sikem.

Da dette ble fortalt Jotam, gikk han opp på toppen av Garisim-fjellet og ropte høyt og sa: «Hør på meg, Sikems herrer, så Gud kan høre på dere.»

En gang gikk trærne for å salve en konge over seg. De sa til oliventreet: 'Bli konge over oss!'

Men oliventreet svarte dem: 'Skulle jeg oppgi min olje som ærer både Gud og mennesker for å svaie over trærne?'

Så sa trærne til fikentreet: 'Kom og bli konge over oss!'

Men fikentreet sa til dem: 'Skulle jeg oppgi min sødme og min gode frukt for å svaie over trærne?'

Så sa trærne til vintreet: 'Kom og bli konge over oss!'

Men vintreet sa til dem: 'Skulle jeg oppgi min vin som gleder både Gud og mennesker for å svaie over trærne?'

Så sa alle trærne til tornebusken: 'Kom og bli konge over oss!'

Tornebusken svarte trærne: 'Hvis dere virkelig vil salve meg til konge over dere, så kom og finn ly i skyggen min. Men hvis ikke, skal det gå ut ild fra tornebusken og fortære Libanons sedrer.'

«Hvis dere nå har handlet med sannhet og oppriktighet og gjort Abimelek til konge, og hvis dere har gjort godt mot Jerubbaal og hans hus og gitt ham det han fortjente —

for min far kjempet for dere og risikerte sitt liv for å redde dere fra Midian —

men dere har i dag reist dere mot min fars hus, drept hans sytti sønner på én stein, og gjort Abimelek, sønn av hans trellkvinne, til konge over Sikems menn fordi han er deres bror —

hvis dere har handlet med sannhet og oppriktighet mot Jerubbaal og hans hus i dag, da kan dere glede dere i Abimelek, og måtte han glede seg i dere.

Men hvis ikke, skal det gå ut ild fra Abimelek og fortære Sikems menn og Bet-Millo. Og ild skal gå ut fra Sikems menn og Bet-Millo og fortære Abimelek.»

Så rømte Jotam og flyktet til Beera, hvor han bodde av frykt for sin bror Abimelek.

Abimelek hersket over Israel i tre år.

Så sendte Gud en ond ånd mellom Abimelek og Sikems herrer, og de var troløse mot Abimelek,

for at volden mot Jerubbaals sytti sønner og deres blod skulle komme over Abimelek, deres bror, som drepte dem, og over Sikems herrer som hjalp til med å drepe hans brødre.

Sikems herrer satte folk i bakhold på fjelltoppene, og de ranet alle som kom forbi dem på veien. Dette ble fortalt Abimelek.

Da kom Gaal, sønn av Ebed, og hans brødre, og gikk inn i Sikem, og Sikems herrer satte sin lit til ham.

De gikk ut i markene, høstet sine vingårder, tråkket druene og holdt fest. De gikk inn i deres guds hus og spiste og drakk, og forbannet Abimelek.

Gaal, sønn av Ebed, sa: «Hvem er Abimelek, og hvem er vi i Sikem, at vi skal tjene ham? Er han ikke Jerubbaals sønn, og er ikke Sebul hans løytnant? Tjen mennene til Hamor, Sikems far! Hvorfor skulle vi tjene ham?»

«Hvis bare dette folket var under min hånd, ville jeg fjerne Abimelek.» Han sa til Abimelek: «Forsterk din hær og kom ut!»

Da Sebul, byens hersker, hørte Gaal, sønn av Ebeds ord, ble han meget vred.

Han sendte hemmelig bud til Abimelek og sa: «Se, Gaal, sønn av Ebed, og hans brødre har kommet til Sikem, og de forhekser byen mot deg.

Stå opp om natten, du og folket med deg, og legg deg i bakhold på marken.

Om morgenen, ved soloppgang, skal du tidlig gå til angrep på byen. Når han og hans folk kommer ut mot deg, gjør med ham som du finner for godt.»

Abimelek og alt folket med ham sto da opp om natten og la seg i bakhold mot Sikem i fire grupper.

Gaal, sønn av Ebed, gikk ut og sto ved inngangen til byporten. Abimelek og folket som var med ham, reiste seg fra bakholdet.

Da Gaal så folket, sa han til Sebul: «Se, folk kommer ned fra fjelltoppene.» Sebul svarte ham: «Du ser skyggene fra fjellene som om det var menn.»

Gaal talte igjen og sa: «Se, folk kommer ned fra midten av landet, og en gruppe kommer fra veien ved hrons eiketrær.»

Da sa Sebul til ham: «Hvor er nå ditt store prat, du som sa, 'Hvem er Abimelek at vi skulle tjene ham?' Er ikke dette folket som du foraktet? Gå nå ut og kjemp mot dem!»

Gaal gikk ut foran Sikems herrer og kjempet mot Abimelek.

Abimelek jaget etter ham, og mange falt døde før de nådde byporten.

Abimelek ble boende i Aruma, og Sebul drev Gaal og hans brødre bort, så de ikke kunne bli i Sikem.

Neste dag gikk folket ut på markene. Dette fikk Abimelek vite.

Han tok folket og delte dem opp i tre grupper og la seg i bakhold på marken. Han så, og se, folket kom ut av byen. Da reiste han seg mot dem og slo dem.

Abimelek og gruppene som var med ham, skyndte seg fram og tok plass ved inngangen til byporten, mens to andre grupper kastet seg over folket på markene og slo dem.

Abimelek kjempet mot byen hele den dagen. Han erobret byen og drepte folket i den. Han brøt ned byen og sådde den med salt.

Da alle herrene i Sikems tårn hørte dette, gikk de inn i det festningsliknende tempelrommet til El-Berit.

Det ble fortalt Abimelek at alle mennene i Sikems tårn hadde samlet seg der.

Abimelek gikk da opp på fjellet Salmon, han og hele folket som var med ham. Han tok en øks i hånden, hogde ned en gren fra trærne og løftet den opp og la den på skulderen. Så sa han til folket som var med ham: «Det dere ser meg gjøre, gjør det samme med hast!»

Alle folket hogde hver sin gren og fulgte Abimelek. De la grenene rundt rommet og satte fyr på det, så alle i Sikems tårn døde, omtrent tusen menn og kvinner.

Deretter gikk Abimelek til Tebes. Han beleiret Tebes og inntok det.

Det var et sterkt tårn midt i byen. Alle mennene og kvinnene, og hele byen, flyktet dit og lukket døren bak seg. De gikk opp på taket av tårnet.

Abimelek kom til tårnet og kjempet mot det. Han nærmet seg inngangen til tårnet for å sette fyr på det.

Men en kvinne kastet en møllestein på Abimeleks hode og knuste hodeskallen hans.

Han ropte raskt til den unge mannen som bar hans våpen og sa: «Trekk ditt sverd og drep meg, så de ikke skal si om meg: 'En kvinne drepte ham.'» Hans unge mann stakk ham, og han døde.

Da Israels menn så at Abimelek var død, dro de hver mann til sitt eget hjem.

Slik lot Gud det onde som Abimelek hadde gjort mot sin far i å drepe sine sytti brødre, komme over ham selv.

Gud lot også alt det onde som sikemittene hadde gjort, komme over dem selv. Jotams, Jerubbaals sønns, forbannelse kom over dem.