Dette er Herrens ord som kom til Mika fra Moreshet i dagene til Jotam, Akas og Esekias, konger av Juda, som han så uttrykt mot Samaria og Jerusalem.

Hør, alle folk! Lytt, jord og alle dens fylde! La Herren Gud være vitne mot dere, Herren fra sitt hellige tempel.

For se, Herren kommer ut fra sitt sted; han stiger ned og trår på jordens høyder.

Fjellene smelter under ham, og dalene spaltes som voks for ilden, som vann utøst ned en bakke.

For alle disse overtredelsene til Jakob og syndene til Israels hus. Hva er Jakobs overtredelse? Er det ikke Samaria? Og hva er Judas høyder? Er det ikke Jerusalem?

Derfor vil jeg gjøre Samaria til en ruinhaug i marken, til et sted for vingårdsplanting. Jeg vil velte hennes steiner ned i dalen og avdekke hennes grunnvoller.

Alle hennes utskårne bilder skal knuses, alle hennes lønninger skal brennes med ild, og alle hennes avguder vil jeg gjøre til ødeleggelse. For hun samlet det fra en horkvinne, og det skal vende tilbake til en horkvinnes lønn.

For dette vil jeg sørge og klage, gå barføtt og naken. Jeg vil hyle som sjakaler og sørge som strutsens unger.

For hennes sår er uhelbredelige; det har kommet til Juda, det har nådd mitt folks port, selv til Jerusalem.

Forkynn det ikke i Gat, gråt ikke. I Bet-Leafra, rull dere i støvet.

Gå din vei, du som bor i Shafir, i skam og nakenhet. Innbyggerne i Sa’anan tør ikke bevege seg ut. Klagen fra Bet-Ha'ezel vil ta fra dere sitt støttested.

For innbyggerne i Marot lengter etter det gode, men ulykke fra Herren har kommet ned til Jerusalems port.

Bind vognen til den raske hesten, du som bor i Lakisj. Du var starten på synd for Sions datter, for hos deg har Israels overtredelser funnet sted.

Derfor skal du gi skilsmissegaver til Moreshet-Gat. Byene i Akzib skal være til bedrag for Israels konger.

Igjen vil jeg bringe en erobrer til deg, innbyggerne i Maresha. Israels herlighet skal komme til Adullam.

Barber hodet og klipp håret for dine yndlingsbarn. Gjør din skallethet så stor som ørnen, for de er ført bort fra deg i eksil.