Folkets ledere bosatte seg i Jerusalem. Resten av folket kastet lodd for å bringe én av ti til å bo i den hellige byen Jerusalem, mens de andre ni forble i de andre byene.

Folket velsignet alle mennene som frivillig tilbød seg å bo i Jerusalem.

Dette er lederne i provinsen som bodde i Jerusalem. I byene i Juda bodde hver mann på sitt eget arveland: israelittene, prestene, levittene, tempeltjenerne, og etterkommerne av Salomos tjenere.

I Jerusalem bodde noen av etterkommerne av Juda og Benjamin. Av Judas etterkommere: Ataja, sønn av Ussaja, sønn av Sakarja, sønn av Amarja, sønn av Sefatja, sønn av Mahalalel, av Peres' etterkommere.

Og Maaseja, sønn av Baruk, sønn av Kol-Hose, sønn av Hasaja, sønn av Adaja, sønn av Jojarib, sønn av Sakarja, sønn av sjilonittene.

Alle Peres' etterkommere som bodde i Jerusalem var fire hundre sekstiåtte dyktige menn.

Dette er Benjamins etterkommere: Sallu, sønn av Mesullam, sønn av Joed, sønn av Pedaja, sønn av Kolaja, sønn av Maaseja, sønn av Itiel, sønn av Jesaja;

og etter ham, Gabbai og Sallai: ni hundre og tjueåtte.

Joel, sønn av Sikri, var deres tilsynsmann, og Juda, sønn av Hassenua, var annenmann over byen.

Av prestene: Jedaja, sønn av Jojarib, Jakin,

Seraja, sønn av Hilkia, sønn av Mesullam, sønn av Sadok, sønn av Merajot, sønn av Ahitub, lederen av Guds hus.

Deres brødre, som utførte arbeidet i huset, var åtte hundre og tjueto menn. Og Adaja, sønn av Jeroham, sønn av Pelalja, sønn av Amsi, sønn av Sakarja, sønn av Pashur, sønn av Malkia,

og hans brødre, familieoverhoder, var to hundre og førtito. Og Amassai, sønn av Asareel, sønn av Ahzai, sønn av Mesillemot, sønn av Immer,

og deres brødre, dyktige menn, var ett hundre og tjuåtte. Lederen for dem var Zabdiel, sønn av Haggedolim.

Og av levittene: Semaja, sønn av Hassub, sønn av Azrikam, sønn av Hasabja, sønn av Bunni.

Og Sabtai og Jozabad, som hadde ansvaret for de ytre arbeidsoppgavene ved Guds hus, blant lederne av levittene.

Mattanja, sønn av Mika, sønn av Zabdi, sønn av Asaf, lederen av lovsangen ved bønnene, og Bakbukja, nestleder blant sine brødre, og Abda, sønn av Sammua, sønn av Galal, sønn av Jedutun.

Alle levittene i den hellige byen var to hundre åttifire.

Dørvokterne: Akkub, Talmon, og deres brødre som voktet portene, var ett hundre og syttito.

Resten av Israel, prestene og levittene, var i alle byene i Juda, hver på sin arv.

Tempeltjenerne bodde på Ofel, og Sika og Gispa hadde tilsynet over tempeltjenerne.

Tilsynsmannen over levittene i Jerusalem var Uzzi, sønn av Bani, sønn av Hasabja, sønn av Mattanja, sønn av Mika, av Asafs etterkommere, som var sangere, med ansvar for arbeidet i Guds hus.

Det var et kongelig påbud om dem, og det var en fast ordning for sangerne, for pliktene hver dag.

Pethahja, sønn av Mesjesabel, av Serahs etterkommere, var ved kongens side i alle folkets anliggender.

For landsbyene med markene tilhørende dem, bodde noen av Judas etterkommere i Kirjat-Arba og omliggende landsbyer, i Dibon og omliggende landsbyer, og i Jekabseel og deres landsbyer.

De bodde også i Jesua, Molada og Bet-Pelet,

i Hazar-Sual, Beersheba og deres landsbyer,

i Siklag, Mekona og deres landsbyer;

i En-Rimmon, Sora og Jarmut,

i Sanoah, Adullam og deres landsbyer, i Lakisj og markene dertil, i Aseka og omliggende landsbyer. De slo leir fra Beersheba til Hinnoms dal.

Benjamins etterkommere bodde fra Geba i Mikmas, Aija, Betel og omliggende landsbyer;

i Anatot, Nob og Ananja,

i Hazar, Rama og Gittaim,

i Hadid, Seboim og Neballat,

i Lod og Ono, håndverkernes dal.

Noen av levittene hadde delinger i Juda og Benjamin.