Da Sanballat, Tobia, Geshem araberen og resten av våre fiender hørte at jeg hadde bygget muren og at ingen sprekk lenger var i den, men at jeg ennå ikke hadde satt dørene i portene,

sendte Sanballat og Geshem bud til meg og sa: «Kom, la oss møtes på sletten Ono.» Men de planla å skade meg.

Så jeg sendte budbringere til dem og sa: «Jeg er i gang med et stort arbeid og kan ikke komme ned. Hvorfor skulle arbeidet stanse mens jeg forlater det for å komme til dere?»

Fire ganger sendte de samme bud til meg, og jeg svarte dem på samme måte.

Da sendte Sanballat på samme måte den femte gangen sin tjener til meg med et åpent brev i hånden.

I det sto det skrevet: «Blant folkene er det hørt, og Geshem sier det også, at du og jødene planlegger opprør, og derfor bygger du muren. Dessuten skal du etter det som er sagt, være deres konge.»

«Du har også satt profeter til å kunngjøre om deg i Jerusalem og si: 'En konge er i Juda.' Nå vil dette bli rapportert til kongen. Så kom nå, la oss rådføre oss sammen.»

Så sendte jeg bud til ham og sa: «Ingenting som du sier har skjedd, du finner det opp fra ditt eget hjerte.»

For alle skremte oss, og sa: «Deres hender vil bli slappe fra arbeidet, og det vil ikke bli utført.» Men nå, styrk mine hender!

En dag gikk jeg til Semaja, sønn av Delaja, sønn av Mehetabel, som var lukket inne, og han sa: «La oss møte i Guds hus, inne i templet, og la oss stenge tempeldørene, for de kommer for å drepe deg, ja, de kommer om natten for å drepe deg.»

Men jeg sa: «Skulle en mann som jeg flykte? Og hvem som jeg kunne gå inn i tempelet og leve? Jeg går ikke inn.»

Jeg skjønte at Gud ikke hadde sendt ham, men at han hadde uttalt denne profetien mot meg fordi Tobia og Sanballat hadde leid ham.

Han var leid for at jeg skulle bli redd og handle på denne måten og synde. Da kunne de få et dårlig rykte om meg for å skade meg.

Min Gud, husk Tobia og Sanballat for deres gjerninger, og også profetinnen Noadja og de andre profetene som prøvde å skremme meg.

Muren ble ferdig den tjuefemte dagen i måneden Elul, etter femtito dager.

Da alle våre fiender hørte om det, ble alle nasjonene rundt oss redde og følte seg ydmyket, for de forsto at dette arbeidet var blitt utført med vår Guds hjelp.

På den tiden sendte også de fremste i Juda mange brev til Tobia, og Tobias brev kom til dem.

For mange i Juda var sverget til ham siden han var svigersønn til Sjechanja, sønn av Arah, og hans sønn Johanan hadde tatt datteren til Mesjullam, sønn av Berekja, til kone.

Også de talte godt om ham foran meg og rapporterte mine ord til ham. Tobia sendte så brev for å gjøre meg redd.