Og Herren talte til Moses og sa:

Send menn ut for å speide i Kanaans land, som jeg gir til Israels barn. Send én mann fra hver stamme, alle skal være ledere blant dem.

Så sendte Moses dem ut fra Paran-ørkenen i henhold til Herrens befaling. Alle var ledere blant Israels barn.

Og disse var deres navn: Fra Rubens stamme, Shammua, sønn av Zakkur;

fra Simeons stamme, Shafat, sønn av Hori;

fra Judas stamme, Kaleb, sønn av Jefunne;

fra Issakars stamme, Yigal, sønn av Josef;

fra Efraims stamme, Hoshea, sønn av Nun;

fra Benjamins stamme, Palti, sønn av Rafu;

fra Sebulons stamme, Gaddiel, sønn av Sodi;

fra Josefs stamme, fra Manasses stamme, Gaddi, sønn av Susi;

fra Dans stamme, Ammiel, sønn av Gemalli;

fra Asers stamme, Sethur, sønn av Mikael;

fra Naftalis stamme, Nachbi, sønn av Vofsi;

fra Gads stamme, Geuel, sønn av Maki.

Dette er navnene på de menn som Moses sendte ut for å speide i landet. Og Moses gav Hoshea, sønn av Nun, navnet Josva.

Moses sendte dem for å speide i Kanaans land og sa til dem: Gå opp her i sydlandet og dra opp til fjellene.

Se hvordan landet er, og hvordan folket som bor der, er. Er de sterke eller svake, er de få eller mange?

Se hvilket land de bor i. Er det godt eller dårlig? Og hvordan er byene de bor i? Er de som teltleirer, eller er de befestede?

Er landet fruktbart eller fattig? Er det trær der eller ikke? Strekk dere og få litt av frukten fra landet! Det var på den tiden da druene begynte å modnes.

Så dro de opp og speidet i landet fra ørkenen Sin til Rehob, ved inngangen til Hamat.

De dro opp gjennom sydlandet og kom til Hebron, hvor Ahiman, Sheshai og Talmai, anaks barn, bodde. Hebron ble bygget syv år før Soan i Egypt.

De kom til Eshkol-dalen, og der kappet de en grein med en drueklase. To menn bar den på en stang mellom seg, med granatepler og fikener.

Det stedet ble kalt Eshkol-dalen på grunn av drueklasen som Israels barn kappet der.

Etter fyrti dager kom de tilbake fra å ha speidet i landet.

De gikk og kom til Moses og Aron, og hele menigheten av Israels barn, til ørkenen Paran, til Kadesh. Der gav de en rapport og viste hele menigheten frukten fra landet.

De fortalte ham og sa: Vi gikk til det landet du sendte oss til. Det flyter virkelig med melk og honning, og dette er frukten.

Men folket som bor i landet er sterke. Byene er befestede og veldig store. Dessuten så vi anakittene der.

Amalekittene bor i sydlandet, hetittene, jebusittene og amorittene bor i fjellene, og kanaaneerne bor langs sjøen og langs Jordanelven.

Da roet Kaleb folkets sinne foran Moses og sa: La oss straks dra opp og innta det, for vi er i stand til å overvinne det.

Men de menn som hadde gått opp sammen med ham, sa: Vi kan ikke dra opp mot folket, for de er sterkere enn oss.

De spredte et dårlig rykte om landet de hadde speidet blant Israels barn og sa: Landet vi har gått gjennom og speidet, er et land som fortærer sine innbyggere. Alle folket vi så der, er av stor vekst.

Vi så også kjemper der, anaks sønner som kom fra kjempene. I våre egne øyne var vi som gresshopper, og det var også slik vi så ut i deres øyne.