Så kom Israels barn, hele menigheten, til ørkenen Sin i den første måneden. Folket slo seg ned i Kadesj. Der døde Mirjam, og hun ble begravet der.

Men det fantes ikke vann til menigheten, så de samlet seg mot Moses og Aron.

Folket klaget til Moses og sa: "Hadde vi bare dødd da våre brødre døde for Herrens ansikt!

Hvorfor har dere ført Herrens menighet inn i denne ørkenen, for at vi og våre husdyr skal dø her?

Hvorfor har dere tatt oss opp fra Egypt for å bringe oss til dette elendige stedet? Det er verken korn eller fikentrær, vinstokker eller granatepler, og det finnes ikke vann å drikke.

Moses og Aron forlot menigheten og gikk til inngangen til møteteltet. De falt på sitt ansikt, og Herrens herlighet viste seg for dem.

Herren talte til Moses og sa:

Ta staven og samle menigheten, du og Aron, din bror. Tal til klippen foran øynene deres, så vil den gi vann. Du skal la vann strømme ut av klippen for å slukke tørsten til menigheten og deres husdyr.

Moses tok staven fra Herrens nærvær, slik han hadde befalt ham.

Moses og Aron samlet menigheten foran klippen, og Moses sa til dem: "Hør nå, dere opprørere, skal vi få vann ut av denne klippen for dere?"

Moses løftet hånden og slo klippen to ganger med staven. Vannet strømmet ut rikelig, og menigheten og husdyrene deres drakk.

Men Herren sa til Moses og Aron: "Fordi dere ikke trodde på meg og ikke æret meg som hellig i israelsbarnas øyne, skal dere ikke føre denne menigheten inn i det landet jeg har gitt dem."

Disse var Meribas vann, der Israels barn klaget mot Herren, og han viste sin hellighet blant dem.

Moses sendte budbringere fra Kadesj til kongen av Edom: "Så sier din bror Israel: Du kjenner til alle de vanskelighetene som har rammet oss.

Våre fedre dro ned til Egypt, og vi bodde i Egypt i lang tid. Egypterne behandlet oss og våre fedre dårlig.

Vi ropte til Herren, og han hørte vår stemme. Han sendte en engel og førte oss ut av Egypt. Nå er vi her i Kadesj, en by ved dine grenser.

La oss få gå gjennom ditt land. Vi skal ikke gå gjennom åker eller vingård og ikke drikke vann fra brønnene. Vi skal følge kongeveien og ikke bøye av verken til høyre eller venstre før vi har passert dine grenser.

Men Edom svarte: "Dere får ikke gå gjennom vårt land, ellers kommer vi ut med sverd mot dere."

Israels barn sa til ham: "Vi skal gå på veien, og hvis vi eller vårt buskap drikker ditt vann, skal vi betale for det. Vi vil bare gå gjennom, til fots."

Men han svarte: "Dere får ikke gå gjennom." Og Edom kom ut mot dem med mange mennesker og med sterk hånd.

Da Edom nektet Israel å gå gjennom sitt land, vendte Israel seg bort fra ham.

De dro fra Kadesj, og Israels hele menighet kom til fjellet Hor.

Herren talte til Moses og Aron ved fjellet Hor, ved grensen til Edom, og han sa:

Aron skal samles til sitt folk, fordi han ikke skal komme inn i det landet jeg har gitt Israels barn, fordi dere var gjenstridige ved Meribas vann.

Ta Aron og Eleasar, hans sønn, og før dem opp til fjellet Hor.

Ta av Aron hans klær og kle Eleasar, hans sønn, i dem. Da skal Aron bli opptatt til sitt folk og dø der.

Moses gjorde som Herren hadde befalt. De gikk opp til fjellet Hor i hele menighetens påsyn.

Moses tok av Aron hans klær og kledde Eleasar, hans sønn, i dem. Aron døde der på fjellets topp. Så steg Moses og Eleasar ned fra fjellet.

Da hele menigheten så at Aron var død, gråt hele Israels hus over Aron i tretti dager.