Overhodene for familiene til Gileads sønner, Makirs sønn, Manasses sønn, fra Josefs slekt, kom fram og talte foran Moses og lederne, overhodene for israelittenes familier.

De sa: 'Herren har befalt min herre å gi landet som arvelodd til israelittene ved loddtrekning. Og Herren har også befalt min herre å gi arven til vår bror Selofhads døtre.

'Hvis de gifter seg med noen fra en annen israelsk stamme, vil deres arv bli trukket fra våre fedres arv og lagt til den stammen de blir gift med, og dermed vil vår arv bli mindre.

Når jubelåret for israelittene kommer, vil deres arv bli lagt til arven til den stammen de blir gift med, og deres arv vil bli trukket fra vår fedres stammearv.'

Moses befalte israelittene etter Herrens ord: 'Josefs stamme har rett i det de sier.

Dette er det Herren befaler om Selofhads døtre: De kan gifte seg med hvem de vil, så lenge det er innenfor en slekt i deres fars stamme.

Slik vil ingen av Israels barns arv bli overført fra en stamme til en annen, for hver israelitt skal holde fast ved arven fra sine fedres stamme.

Enhver datter som arver land i noen av Israels barns stammer, må gifte seg innenfor en slekt i sin fars stamme, slik at hver israelitt beholder arven fra sine fedre.

Ingen arv må overføres fra en stamme til en annen, for Israels barns stammer skal holde fast ved sine egne arvelodd.

Selofhads døtre gjorde som Herren hadde befalt Moses.

Selofhads døtre – Mahla, Tirsa, Hogla, Milka og Noa – ble gift med sønner av sine farbrødre.

De ble gift innenfor slektene til Manasses sønner, Josefs sønn, og deres arv forble i deres fars stamme.

Dette er de befalinger og lover som Herren gav gjennom Moses til Israels barn på Moabs slettene ved Jordan, nær Jeriko.