Verse 1
Obadjahs visjon. Så sier Herren Gud til Edom: Vi har hørt et budskap fra Herren, og en utsending er sendt blant folkeslagene: 'Stå opp! La oss reise oss og gå til krig mot henne!'
Verse 2
Se, jeg gjør deg liten blant folkeslagene; du er mektig foraktet.
Verse 3
Ditt hjertes stolthet har bedratt deg, du som bor i fjellets kløfter, i din høye bolig. Du sier i ditt hjerte, 'Hvem kan styrte meg til jorden?'
Verse 4
Selv om du hever deg høyt som ørnen, og selv om du bygger ditt rede blant stjernene, skal jeg styrte deg ned derfra, sier Herren.
Verse 5
Hvis tyver kom til deg, hvis nattlige røvere, hvordan er du utslettet! Ville de ikke stjele bare så mye de trengte? Hvis vinhøstere kom til deg, ville de ikke etterlate seg noen druer?
Verse 6
Hvor Esau er søkt gjennom, hans skjulte skatter er funnet fram.
Verse 7
Alle dine forbundsfeller har sendt deg til grensen; mennene du stoler på, har sveket deg og overmannet deg; de som spiser ditt brød, har lagt en felle under deg. Det finnes ingen forstand i ham.
Verse 8
På den dagen, sier Herren, skal jeg utslette vismennene fra Edom, og forstanden fra Esaus fjell.
Verse 9
Dine krigere, Teman, skal bli motløse, for at hver mann kan bli utslettet fra Esaus fjell ved drap.
Verse 10
På grunn av volden mot din bror Jakob skal skam dekke deg, og du skal bli tilintetgjort for alltid.
Verse 11
Den dagen du stod på avstand, da fremmede førte bort hans rikdom, og utlendinger trengte gjennom hans porter og kastet lodd om Jerusalem, da var også du som en av dem.
Verse 12
Men du skulle ikke ha sett ned på din brors dag, den dag han ble en fremmed. Du skulle ikke ha gledet deg over Judas barn på deres ødelegges dag. Du skulle ikke ha talt med stolthet på deres trengsels dag.
Verse 13
Du skulle ikke ha trengt gjennom mitt folks porter på deres ulykkes dag. Du skulle ikke ha sett ned på hans ulykke på hans ulykkes dag, og du skulle ikke ha lagt hånd på hans rikdom på hans ulykkes dag.
Verse 14
Du skulle ikke ha stått ved veikryssene for å utrydde hans flyktninger. Du skulle ikke ha utlevert hans overlevende på deres trengsels dag.
Verse 15
For Herrens dag er nær over alle folk. Som du har gjort, slik skal det bli gjort mot deg. Dine gjerninger skal komme tilbake over ditt eget hode.
Verse 16
For slik dere har drukket på mitt hellige fjell, skal alle folkeslagene drikke uavbrutt. Ja, de skal drikke og svelge, og de skal bli som om de aldri hadde eksistert.
Verse 17
Men på Sions berg skal det være en flukt, og det skal være hellig. Jakobs hus skal ta arv av det som tilhører dem.
Verse 18
Jakobs hus skal være en ild, og Josefs hus en flamme. Esaus hus skal være halm. De skal brenne dem opp, og fortære dem. Ingen overlevende skal være tilbake av Esaus hus, for Herren har talt.
Verse 19
De fra Negev skal ta fjellet Esau i eie, og de fra lavlandet skal ta filisterlandet. De skal ta Efraims mark og Samarias mark i eie, og Benjamin skal ta Gilead i eie.
Verse 20
De bortførte fra Israel, som er blant kanaaneerne helt til Sarepta, og de bortførte fra Jerusalem som er i Sefarad, skal ta byene i Negev i eie.
Verse 21
Frelsere skal dra opp på Sions berg for å dømme Esaus fjell. Og riket skal tilhøre Herren.