Ordspråkene til Salomo, Davids sønn, kongen av Israel:

For å lære visdom og disiplin, for å forstå kloke ordspråk.

For å motta disiplin som gir innsikt, rettferdighet, dom og rettskaffenhet.

For å gi de uerfarne klokskap, de unge kunnskap og planleggingsevner.

La den vise høre og øke sin lærdom, og den forstandige vinne kloke råd.

For å forstå ordspråk og gåter, de vises ord og deres mysterier.

Frykten for Herren er begynnelsen til kunnskap; dårene forakter visdom og disiplin.

Hør, min sønn, på din fars disiplin og forlat ikke din mors lære.

For de vil være en prydende krans for ditt hode og smykker rundt din hals.

Min sønn, dersom syndere lokker deg, følg ikke med.

Hvis de sier: "Kom, bli med oss! La oss ligge på lur for blod, la oss skjule oss for den uskyldige uten grunn.

La oss svelge dem levende som dødsriket gjør, hele, som de som går ned i graven.

Vi skal finne alle slags dyrebare eiendeler, vi skal fylle husene våre med bytte.

Kast din del sammen med oss, en felles pott skal vi alle ha."

Min sønn, følg ikke med dem på deres vei, hold foten borte fra deres stier.

For deres føtter løper mot ondskap, og de haster for å utgyte blod.

For fruktesløst sprer man nettet i alle fuglers øyne.

Men disse mennene ligger på lur etter sitt eget blod, de skjuler seg for sitt eget liv.

Slik går det med alle som jager etter urettfått vinning; den tar livet av sine eiere.

Visdommen roper høyt ute, på torvene løfter hun sin stemme.

På toppen av murer roper hun, ved byportene taler hun sine ord:

«Hvor lenge, dere enfoldige, vil dere elske enfold, og spottere fryde seg i spotskhet, og dårer hate kunnskap?

Vend dere til min irettesettelse; se, jeg vil utøse min ånd over dere, jeg vil gjøre mine ord kjent for dere.

Fordi jeg har ropt, og dere har nektet, har jeg rakt ut min hånd, men ingen har brydd seg.

Dere har ignorert all min rådgivning, og ville ikke akseptere min irettesettelse.

Så vil jeg også le av deres undergang; jeg vil spotte når frykt kommer over dere.

Når frykt kommer som en storm, og deres undergang kommer som en virvelvind, når trengsler og nød kommer over dere.

Da vil de kalle på meg, men jeg vil ikke svare; de vil søke meg ivrig, men de vil ikke finne meg.

Fordi de hatet kunnskap, og ikke valgte å frykte Herren.

De ville ikke ha mitt råd, de foraktet all min irettesettelse.

Derfor skal de spise frukten av sine egne veier, og mettes av sine egne råd.

For frafall hos de enfoldige dreper dem, og selvtilfredshet hos dårer ødelegger dem.

Men den som lytter til meg, skal bo trygt og være uten frykt for noe ondt.»