Min sønn, bevar mine ord og hold mine bud hos deg.

Hold mine bud og lev; la min lære være som din øyes pupill.

Bind dem rundt dine fingre; skriv dem på ditt hjertes tavle.

Si til visdommen: 'Du er min søster,' og kall innsikt din fortrolige.

Så du kan bli bevart fra den fremmede kvinnen, fra den ukjente kvinnen med sine glatte ord.

For ved vinduet i mitt hus, kikket jeg ut gjennom gitteret,

og jeg så blant de uerfarne, jeg la merke til blant ungdommene en ung mann uten forstand,

som gikk forbi på gaten nær hennes hjørne, og tok veien til hennes hus,

ved skumring, på kvelden, i nattens mørke.

Og se, en kvinne kom ham i møte, kledd som en skjøge og med et lurt hjerte.

Hun var støyende og sta; hennes føtter ble ikke i hennes hus.

Nå var hun ute, nå på gatene, og hun lurte ved hvert hjørne.

Hun grep tak i ham og kysset ham; med en frekk min sa hun til ham:

Jeg har fredsoffer hjemme, i dag har jeg oppfylt mine løfter.

Derfor gikk jeg ut for å møte deg, for å lete etter deg, og jeg fant deg.

Jeg har dekket min seng med tepper, med brodert tøy fra Egypt.

Jeg har drysset min seng med myrra, aloe og kanel.

Kom, la oss drikke av kjærlighet til morgenen, la oss glede oss i kjærlighet.

For mannen er ikke hjemme; han har tatt veien langt borte.

Han har med seg en pung med penger; han kommer hjem først på fullmånedagen.

Med mye smiger overtaler hun ham; med sine glatte lepper lokker hun ham.

Med ett følger han henne, som en okse går til slakteren, eller som en dåre til rettelse.

Til en pil forgjennom leveren hans; som en fugl flyr inn i garnet, uten å vite at det vil koste ham livet.

Så hør nå på meg, mine barn, og lytt til mine ord.

La ikke ditt hjerte vende seg mot hennes veier; gå ikke vill på hennes stier.

For mange har hun felt, mange har hun drept; ja, tallrike er de hun har drept.

Hennes hus er veien til dødsriket, som går ned til dødens kammer.