Verse 1
En bønn for den fattige når han er overveldet og utøser sin klage for Herren.
Verse 2
HERRE, hør min bønn, og la mitt rop komme opp til deg.
Verse 3
Skjul ikke ditt ansikt for meg på min trengsels dag; vend øret til meg; når jeg roper, svar meg straks.
Verse 4
For mine dager svinner bort som røyk, og mine ben er brent som en ovn.
Verse 5
Mitt hjerte er slått og visnet som gress, for jeg har glemt å spise mitt brød.
Verse 6
På grunn av min høye sukk er mine ben festet til min hud.
Verse 7
Jeg er lik en pelikan i ørkenen; jeg er som en ugle på øde steder.
Verse 8
Jeg ligger våken og er som en ensom fugl på taket.
Verse 9
Hele dagen håner mine fiender meg; de som spotter meg, bruker mitt navn som en forbannelse.
Verse 10
For aske har jeg spist som brød, og min drikke har jeg blandet med tårer.
Verse 11
På grunn av din vrede og harme, for du har løftet meg opp og kastet meg bort.
Verse 12
Mine dager er som en skygge som lenges, og jeg visner som gress.
Verse 13
Men du, HERRE, troner til evig tid, og ditt minne varer fra slekt til slekt.
Verse 14
Du vil reise deg og ha medlidenhet med Sion, for tiden er kommet til å vise henne nåde; ja, tiden er inne.
Verse 15
For dine tjenere elsker hennes steiner og har medlidenhet med hennes støv.
Verse 16
Folkene skal frykte HERRENS navn, og alle jordens konger din herlighet.
Verse 17
For HERREN har bygd opp Sion, han har vist seg i sin herlighet.
Verse 18
Han har vendt seg til den fattiges bønn, og han har ikke foraktet deres bønn.
Verse 19
La dette bli skrevet for den kommende slekt, så det folk som blir skapt, kan lovprise HERREN.
Verse 20
For han har sett ned fra sin hellige høyde; fra himmelen har HERREN skuet jorden.
Verse 21
For å høre den fangnes sukk, for å løse de dødens barn.
Verse 22
For å kunngjøre i Sion HERRENS navn og hans lovprisning i Jerusalem.
Verse 23
Når folkene og rikene er samlet til å tjene HERREN.
Verse 24
Han har svekket min kraft på veien; han har forkortet mine dager.
Verse 25
Jeg sier: Min Gud, ta meg ikke bort midt i mine dager; dine år varer gjennom alle generasjoner.
Verse 26
I begynnelsen grunnla du jorden, og himlene er dine henders verk.
Verse 27
De skal forsvinne, men du blir stående. De skal alle eldes som en kappe; du skal skifte dem som en kledning, og de vil bli forandret.
Verse 28
Men du er den samme, og dine år tar aldri slutt.
Verse 29
Dine tjeneres barn skal fortsette, og deres etterkommere skal stå fast for ditt åsyn.