Velsign Herren, min sjel! Herre, min Gud, du er stor! Du er kledd i høyhet og prakt.

Du omhyller deg med lys som et klesplagg, som spenner ut himmelen som et telt.

Han legger bjelker for sine høye saler i vannet. Han gjør skyene til sin vogn, han skrider frem på vindens vinger.

Han gjør vindene til sine budbringere, flammende ild til sine tjenere.

Han grunnla jorden på dens faste fundament, den skal aldri vakle for evig og alltid.

Du dekket den med dypet som med et klesplagg. Vannene stod over fjellene.

Ved din trussel flykter de, ved lyden av din torden haster de bort.

Fjellene stiger opp, dalene synker ned til det sted du har grunnlagt for dem.

Du satte en grense de ikke skal overskride, så de aldri skal dekke jorden igjen.

Du sender kilder i bekkene, de renner mellom fjellene.

De gir drikke til alle markens dyr, ville esler slukker tørsten.

Ved dem hekker fuglene under himmelen, de stemmer opp sang mellom grenene.

Han vanner fjellene fra sine høye saler. Jorden mettes av dine verk.

Han lar gress gro frem for buskapen og planter til menneskets nytte, for å få mat ut av jorden.

Vin som gleder menneskets hjerte, olje som gjør ansiktet skinnende, og brød som styrker menneskets hjerte.

Herrens trær mettes, Libanons sedrer som han plantet.

Der bygger fuglene sine reir, storken har sitt hjem i sypresser.

De høye fjellene er for villgeitene, bergene er et tilfluktssted for klippegrevlingene.

Han lagde månen til tidens markering, solen vet når den skal gå ned.

Du skaper mørket, og det blir natt, da myldrer alle skogens dyr frem.

De unge løvene brøler etter bytte, de søker sin mat fra Gud.

Solen står opp, de trekker seg tilbake og legger seg i sine huler.

Mennesket går ut til sitt virke og arbeider til kvelden kommer.

Hvor mange er dine verk, Herre! I visdom har du alle laget. Jorden er full av dine eiendeler.

Dette store og vide havet, der myldrer det av utallige skapninger, små og store dyr.

Der går skipene, og Leviatan, som du har skapt til å leke der.

Alle venter på deg, for at du skal gi dem mat i rette tid.

Du gir dem, de samler. Du åpner din hånd, de mettes av det gode.

Du skjuler ditt ansikt, de fylles med redsel. Du tar bort deres ånd, de dør og vender tilbake til støvet.

Du sender ut din Ånd, og de blir skapt, og du fornyer jordens overflate.

Måtte Herrens herlighet vare evig, måtte Herren glede seg i sine gjerninger.

Han ser på jorden, og den skjelver, han berører fjellene, og de ryker.

Jeg vil synge for Herren så lenge jeg lever, jeg vil lovsynge min Gud så lenge jeg er til.

Måtte min meditasjon være behagelig for ham, jeg vil glede meg i Herren.

La syndere forsvinne fra jorden, og de urettferdige være borte for alltid. Velsign Herren, min sjel! Halleluja!