Verse 1
Takk Herren, rop på hans navn, gjør hans gjerninger kjent blant folkene!
Verse 2
Syng for ham, lovsyng ham, tal om alle hans underverk!
Verse 3
Ordet Guds hellige navn skal være til ære, la hjertet til de som søker Herren glede seg!
Verse 4
Søk Herren og hans kraft, søk hans ansikt alltid!
Verse 5
Husk hans undergjerninger som han gjorde, hans tegn og dommer uttalt av hans munn!
Verse 6
Dere etterkommere av Abraham, hans tjener, Jakobs barn, hans utvalgte!
Verse 7
Han, Herren, er vår Gud; hans dommer er over hele jorden.
Verse 8
Han husker alltid sin pakt, ordet han påla i tusen slektsledd.
Verse 9
Dette er pakten han inngikk med Abraham, og hans ed til Isak.
Verse 10
Han stadfestet den som en forskrift for Jakob, som en evig pakt for Israel,
Verse 11
da han sa: 'Jeg vil gi deg Kanaans land som arvelodd.'
Verse 12
Da de var få i tall, svært få, og fremmede i landet.
Verse 13
De vandret fra folk til folk, fra ett kongedømme til et annet.
Verse 14
Han tillot ingen å undertrykke dem; for deres skyld refset han konger.
Verse 15
Han sa: 'Rør ikke mine salvede, og gjør ikke mine profeter noe vondt!'
Verse 16
Han kalte på en hungersnød over landet, og brøt hver støtte av brød.
Verse 17
Han sendte en mann foran dem, Josef ble solgt som slave.
Verse 18
De plaget hans føtter med lenker, hans sjel kom i jernlenker.
Verse 19
Inntil hans ord kom, prøvde Herrens tale ham.
Verse 20
Kongen sendte bud og løslot ham, herskeren over folkeslag gjorde ham fri.
Verse 21
Han satte ham til herre over sitt hus og til hersker over alt han eide,
Verse 22
for å binde hans fyrster etter sin vilje og lære hans eldste visdom.
Verse 23
Så kom Israel til Egypt, Jakob bodde som fremmed i Kams land.
Verse 24
Han gjorde sitt folk svært fruktbart og gjorde dem sterkere enn deres fiender.
Verse 25
Han vendte deres hjerter til å hate hans folk, til å handle svikefullt mot hans tjenere.
Verse 26
Han sendte Moses, sin tjener, og Aron, den han hadde utvalgt.
Verse 27
De utførte hans tegn blant dem og hans under i Kams land.
Verse 28
Han sendte mørke og gjorde det mørkt; de trosset ikke hans ord.
Verse 29
Han gjorde deres vann til blod og drepte deres fisk.
Verse 30
Deres land krydde av frosker, selv i deres kongers rom.
Verse 31
Han talte og det kom en sværm av fluer, lus i hele deres område.
Verse 32
Han sendte dem hagl istedenfor regn, og flammende ild i deres land.
Verse 33
Han slo deres vintrær og fikentrær; og ødela trærne i deres område.
Verse 34
Han talte og det kom en gresshoppehær og unge gresshopper uten tall.
Verse 35
De åt opp hver plante i deres land og fortærte avlingen av deres mark.
Verse 36
Han slo hver førstefødt i deres land, deres førstegrøde av styrke.
Verse 37
Han førte dem ut med sølv og gull, og ingen blant deres stammer snublet.
Verse 38
Egypt gledet seg da de dro, for frykt kom over dem.
Verse 39
Han bredte ut en sky til dekke og en ild til å lyse opp natten.
Verse 40
De ba, og han sendte vakler, han mettet dem med himmelbrød.
Verse 41
Han åpnet klippen, og det veltet ut vann; det strømmet som en elv gjennom ørkenen.
Verse 42
For han husket sitt hellige løfte, han husket Abraham, sin tjener.
Verse 43
Han førte sitt folk ut med glede, sine utvalgte med jubel.
Verse 44
Han ga dem folkeslagenes land, og de tok over det andre hadde arbeidet for.
Verse 45
Dette skjedde slik at de skulle holde hans forskrifter og bevare hans lover. Halleluja!