Halleluja! Takk Herren, for Han er god, Hans miskunnhet varer evig.

Hvem kan fortelle om Herrens mektige gjerninger, eller forkynne all Hans lovprisning?

Salige er de som holder retten, som handler rettferdig til enhver tid.

Husk meg, Herre, i din godhet mot ditt folk; besøk meg med din frelse.

Så jeg kan få se det gode dine utvalgte får, glede meg med ditt folks glede, og prise meg lykkelig med din arv.

Vi har syndet våre fedre. Vi har gjort urett, vi har handlet ondskapsfullt.

Våre fedre i Egypt forsto ikke dine under, de husket ikke dine mange miskunnheter, men var trassige ved havet, Rødehavet.

Men for sitt navns skyld frelste Han dem, for å gjøre kjent sin kraft.

Han truet Rødehavet og det tørket ut, og Han førte dem gjennom dypene som gjennom en ørken.

Han frelste dem fra motstanderens hånd og forløste dem fra fiendens hånd.

Vannet dekket deres fiender, det var ikke en av dem igjen.

Så trodde de på Hans ord, de sang Hans lovsang.

De glemte snart Hans gjerninger, de ventet ikke på Hans råd.

De ga seg til å begjære sterkt i ørkenen og fristet Gud i ødemarken.

Han ga dem det de ba om, men sendte også sykdom over dem.

De misunte Moses i leiren og Aron, Herrens hellige.

Jorden åpnet seg og slukte Datan, og dekket over Abirams flokk.

En ild blusset opp blant deres flokk, en flamme fortærte de ugudelige.

De laget en kalv ved Horeb og tilba et støpt bilde.

De byttet ut sin herlighet med bildet av en okse som spiser gress.

De glemte Gud, sin frelser, som hadde gjort store ting i Egypt.

Underfulle gjerninger i Kams land, forferdelige ting ved Rødehavet.

Så Han sa at Han ville utrydde dem hvis ikke Moses, Hans utvalgte, hadde stått i bruddet for å vende bort Hans vrede, så den ikke skulle ødelegge dem.

De foraktet det herlige landet, de trodde ikke på Hans ord.

De knurret i teltene sine, de hørte ikke på Herrens røst.

Så Han løftet sine hender mot dem for å legge dem ned i ørkenen.

Og for å spre deres ætt blant folkeslagene, og å spre dem utover landene.

De bandt seg til Ba'al-Peor og spiste ofre for døde.

De vakte Hans harme med sine gjerninger, og en plage brøt ut blant dem.

Da stod Pinhas frem og gjorde opp, og plagen ble stanset.

Dette ble regnet ham som rettferdighet fra slekt til slekt for alltid.

De vakte vrede ved Meribas vann, så det gikk ille med Moses på grunn av dem.

For de trassiggjorde hans ånd og han talte uoverveid med sine lepper.

De utryddet ikke folkene som Herren hadde befalt dem.

De blandet seg med folkene og lærte deres gjerninger.

De tjente deres avguder, og disse ble en snare for dem.

De ofret sine sønner og sine døtre til demonene.

De utøste uskyldig blod, deres sønners og døtres blod, som de ofret til Kana’ans avguder, og landet ble besmittet med blod.

Således gjorde de seg urene med sine gjerninger og bedrev utroskap ved sine handlinger.

Da ble Herrens vrede opptent mot Hans folk, og Han vek vekk fra sin arv.

Han overgav dem til folkeslagenes hånd, og deres fiender hersket over dem.

Deres fiender undertrykte dem, og de ble ydmyket under deres hånd.

Mange ganger utfriede Han dem, men de trassiggjorde med sine råd og ble ydmyket av sin misgjerning.

Han så deres trengsel, da Han hørte deres klagerop.

Han husket sin pakt med dem og syntes synd på dem etter sin store nåde.

Han lot dem finne barmhjertighet hos alle som førte dem bort i fangenskap.

Frels oss, Herre vår Gud, og samle oss fra folkeslagene, så vi kan takke ditt hellige navn og fryde oss i din lovprisning.

Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet til evighet! Og hele folket skal si: Amen. Halleluja!