Lov Herren, for han er god, for hans miskunnhet varer evig.

La de forløste av Herren si det, de som han har forløst fra fiendens hånd.

Og samlet dem fra landene, fra øst og fra vest, fra nord og fra havet.

De vandret vill i ørkenen på øde veier, de fant ingen by å bo i.

Sultne og tørste, deres sjel visnet i dem.

Da ropte de til Herren i sin nød, og han reddet dem fra deres trengsler.

Og han førte dem på den rette veien, så de kunne gå til en by hvor de kunne bo.

Må de takke Herren for hans godhet og for hans underfulle verk for menneskenes barn.

For han tilfredsstilte den tørstende sjel, og den sultne sjel fylte han med gode ting.

De som satt i mørke og dødsskygge, bundet i nød og jern.

For de hadde gjort opprør mot Guds ord og foraktet den Høyestes råd.

Derfor bøyde han deres hjerte med slit; de snublet, og det var ingen som hjalp dem.

Da ropte de til Herren i sin nød, og han reddet dem fra deres trengsler.

Han førte dem ut av mørke og dødsskygge og brøt deres lenker.

Må de takke Herren for hans godhet og for hans underfulle verk for menneskenes barn.

For han knuste dører av bronse og brøt i stykker låser av jern.

Dårer, på grunn av sin overtalelse og sine misgjerninger, ble plaget.

De hatet all mat og nærmet seg dødens porter.

Da ropte de til Herren i sin nød, og han reddet dem fra deres trengsler.

Han sendte sitt ord og helbredet dem og reddet dem fra graven.

Må de takke Herren for hans godhet og for hans underfulle verk for menneskenes barn.

Og må de ofre takkoffer og fortelle hans gjerninger med jubel.

De som farer på havet i skip, som driver handel på store vann.

Disse ser Herrens gjerninger og hans underfulle verk i dypet.

For han befalte og reiste opp stormvinden, som løftet opp bølgene.

De steg opp til himmelen, de gikk ned i dypene; deres sjel smeltet bort i nød.

De vaklet og stavret som en drukken mann, og all deres visdom forsvant.

Da ropte de til Herren i sin nød, og han førte dem ut av deres trengsler.

Han stilnet stormen, og bølgene ble rolige.

Så ble de glade fordi de ble stille, og han førte dem til den havn de ønsket.

Må de takke Herren for hans godhet og for hans underfulle verk for menneskenes barn.

Må de opphøye ham i folkets forsamling og prise ham i de gamles råd.

Han forvandler elver til ørken, kilder til tørre grunner.

En fruktbar jord til saltørken på grunn av ondskapen til dem som bor der.

Han gjør ørkenen til en innsjø og den tørre landet til vannkilder.

Og der lar han de sultne bo, så de kan bygge en by å bo i.

De sår marker og planter vingårder som gir rikelig avling.

Han velsigner dem, og de blir svært mange; han lar ikke deres buskap minke.

Når de blir få og bøyd ned gjennom undertrykkelse, ondt og sorg.

Han øser forakt over fyrster og lar dem fare vill i et veiløst øde.

Men de fattige løfter han opp fra elendigheten og gjør dem til store familier som en saueflokk.

De rettferdige ser det og gleder seg, og all urettferdighet lukker sin munn.

Den som er vis tar vare på dette, og de vil forstå Herrens nådegjerninger.