Verse 1
Ikke for oss, Herre, ikke for oss, men for ditt navns skyld gi ære, for din miskunnhets og sannhets skyld.
Verse 2
Hvorfor skulle hedningene si: Hvor er nå deres Gud?
Verse 3
Vår Gud er i himmelen, han gjør alt det han vil.
Verse 4
Deres avguder er sølv og gull, verk av menneskehender.
Verse 5
De har munn, men taler ikke, de har øyne, men ser ikke.
Verse 6
De har ører, men hører ikke, de har nese, men lukter ikke.
Verse 7
De har hender, men føler ikke, de har føtter, men går ikke, det er ingen lyd i deres strupe.
Verse 8
Som dem skal også de bli som lager dem, alle som stoler på dem.
Verse 9
Israel, stol på Herren! Han er deres hjelp og skjold.
Verse 10
Arons hus, stol på Herren! Han er deres hjelp og skjold.
Verse 11
Dere som frykter Herren, stol på Herren! Han er deres hjelp og skjold.
Verse 12
Herren har kommet oss i hu, han vil velsigne oss. Han vil velsigne Israels hus, han vil velsigne Arons hus.
Verse 13
Han vil velsigne dem som frykter Herren, de små sammen med de store.
Verse 14
Herren la deres tall øke, både dere og deres barn.
Verse 15
Dere er velsignet av Herren, himmelens og jordens skaper.
Verse 16
Himmelen hører Herren til, men jorden har han gitt til menneskene.
Verse 17
De døde priser ikke Herren, og ingen av dem som stiger ned i stillheten.
Verse 18
Men vi vil prise Herren fra nå av og til evig tid. Halleluja!