Jeg elsker Herren fordi han hører min bønn, mine inderlige rop.

Han bøyde sitt øre til meg, derfor vil jeg påkalle ham alle mine dager.

Dødens rep omslynget meg, helvetes trengsler fant meg. Jeg møtte nød og sorg.

Da påkalte jeg Herrens navn: Å, Herre, frels min sjel!

Herren er nådig og rettferdig, vår Gud er barmhjertig.

Herren vokter de enfoldige. Jeg var elendig, og han frelste meg.

Vend tilbake til din ro, min sjel, for Herren har gjort vel mot deg.

For du har reddet min sjel fra døden, mine øyne fra tårene og mine føtter fra å snuble.

Jeg skal vandre for Herrens åsyn i de levendes land.

Jeg trodde, derfor talte jeg. Jeg var sterkt plaget.

Jeg sa i min angst: Alle mennesker er løgnere.

Hva skal jeg gi Herren igjen for alle hans velgjerninger mot meg?

Jeg vil løfte frelsens beger og påkalle Herrens navn.

Jeg vil innfri mine løfter til Herren foran hele hans folk.

Dyrebar i Herrens øyne er hans frommes død.

Å, Herre, jeg er din tjener, jeg er din tjener, sønn av din trellkvinne. Du har løst mine bånd.

Til deg vil jeg ofre takkoffer, og påkalle Herrens navn.

Jeg vil innfri mine løfter til Herren foran hele hans folk.

I Herrens hus' forgårder, i din midte, Jerusalem. Halleluja!