1 Ved Babylons elver der satt vi og gråt da vi minnes Sion.

2 På piletrærne der hengte vi opp våre harper.

3 For der ba våre bortførere oss om sanger, og våre plagerne ba om glede: 'Syng en av Sions sanger for oss!'

4 Hvordan kan vi synge Herrens sang i et fremmed land?

5 Hvis jeg glemmer deg, Jerusalem, la min høyre hånd glemme sin dyktighet.

6 La min tunge feste seg til ganen hvis jeg ikke husker deg, hvis jeg ikke setter Jerusalem over min største glede.

7 Husk, Herre, Edoms sønner på Jerusalems dag, da de sa: 'Riv ned, riv ned til grunnen!'

8 Babylons datter, du er ødelagt, salig er han som gjengjelder deg for det du har gjort mot oss.

9 Salig er han som griper dine små barn og knuser dem mot klippen.