Sorg ved Babylons elver

Verse 1

Ved Babylons elver der satt vi og gråt da vi minnes Sion.

Verse 2

På piletrærne der hengte vi opp våre harper.

Et uhørt krav om sang i fangenskap

Verse 3

For der ba våre bortførere oss om sanger, og våre plagerne ba om glede: 'Syng en av Sions sanger for oss!'

Verse 4

Hvordan kan vi synge Herrens sang i et fremmed land?

Løfte om troskap til Jerusalem

Verse 5

Hvis jeg glemmer deg, Jerusalem, la min høyre hånd glemme sin dyktighet.

Verse 6

La min tunge feste seg til ganen hvis jeg ikke husker deg, hvis jeg ikke setter Jerusalem over min største glede.

Lengsel etter rettferdighet og hevn

Verse 7

Husk, Herre, Edoms sønner på Jerusalems dag, da de sa: 'Riv ned, riv ned til grunnen!'

Verse 8

Babylons datter, du er ødelagt, salig er han som gjengjelder deg for det du har gjort mot oss.

Verse 9

Salig er han som griper dine små barn og knuser dem mot klippen.