Forstandssalme av David, da han var i hulen, en bønn.

Med min røst roper jeg til Herren, med min røst bønnfaller jeg Herren.

Jeg utøser min klage for ham, jeg forteller ham om min nød.

Når min ånd er matt i meg, kjenner du min sti. På veien jeg skal gå, har de skjult en felle for meg.

Se til høyre og bemerk, det er ingen som kjenner meg. Jeg har ingen tilflukt, ingen bryr seg om min sjel.

Jeg ropte til deg, Herre, jeg sa: Du er min tilflukt, min del i de levendes land.

Gi akt på mitt rop, for jeg er blitt meget nedbøyd. Fri meg fra mine forfølgere, for de er sterkere enn meg.

Før min sjel ut av fengselet, så jeg kan prise ditt navn. De rettferdige skal samle seg om meg, fordi du gjør vel mot meg.