Verse 1
Hvorfor er folkeslagene i opprør, og hvorfor legger nasjonene planer som ikke fører frem?
Verse 2
Jordens konger reiser seg og herskerne rådslår sammen mot Herren og mot Hans salvede.
Verse 3
La oss sprenge deres lenker og kaste deres bånd av oss!
Verse 4
Han som troner i himmelen, ler; Herren spotter dem.
Verse 5
Da taler Han til dem i sin vrede, og i sin harme forferder Han dem.
Verse 6
«Jeg har innsatt Min konge på Sion, Mitt hellige fjell.»
Verse 7
Jeg vil forkynne Herrens bestemmelse: Han sa til meg, «Du er Min Sønn, i dag har Jeg født Deg.»
Verse 8
Be Meg, så gir Jeg deg folkene som arv og jordens ender som din eiendom.
Verse 9
Du skal knuse dem med jernstav; som pottemakerens kar skal du slå dem i stykker.
Verse 10
Vær nå forstandige, dere konger, la dere advare, dere jordens dommere!
Verse 11
Tjen Herren med frykt, og fryd dere med beven.
Verse 12
Kyss Sønnen, så Han ikke blir vred og dere går til grunne på veien, for Hans vrede kan lett flamme opp. Salige er alle som tar sin tilflukt til Ham.