Til korlederen. Etter melodien «Morgenrødens hind». En salme av David.

Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Langt borte fra min frelse, fra ordene av min klage.

Min Gud, jeg roper om dagen, men du svarer ikke, og om natten, men jeg finner ingen ro.

Men du er hellig, du troner blant Israels lovsanger.

Til deg satte fedrene sin lit, de stolte på deg, og du reddet dem.

De ropte til deg og ble reddet, de stolte på deg og ble ikke til skamme.

Men jeg er en orm og ikke et menneske, hånet av folk og foraktet av mennesker.

Alle som ser meg, spotter meg; de vrenger leppene, de rister på hodet.

Han har overgitt seg til Herren, la Ham redde ham, la Ham fri ham ut, for Han har behag i ham.

For du er den som tok meg ut av mors liv, du gjorde meg trygg ved min mors bryster.

På deg ble jeg kastet fra fødselen, fra mors liv har du vært min Gud.

Vær ikke langt borte fra meg, for trengselen er nær, og det er ingen som hjelper.

Sterke okser har omringet meg, bøfler fra Basan har slått ring om meg.

De spiler opp gapet mot meg, som en rovende og brølende løve.

Jeg er rent utgytt som vann, og alle mine ben er rykket ut av ledd. Mitt hjerte er som voks, det smelter inni meg.

Min kraft er tørket ut som et potteskår, min tunge holder seg til ganen. Du legger meg i dødens støv.

For hunder har omringet meg, en flokk av onde menn har omringet meg; de har gjennomboret mine hender og mine føtter.

Jeg kan telle alle mine ben, de stirrer, de ser på meg.

De deler mine klær mellom seg, og om min kjortel kaster de lodd.

Men du, Herre, vær ikke langt borte; du, min styrke, skynd deg å hjelpe meg!

Red min sjel fra sverdet, mitt liv fra hundenes makt.

Frels meg fra løvens munn, og fra oksenes horn – du har svart meg!

Jeg vil forkynne ditt navn for mine brødre, midt i forsamlingen vil jeg lovprise deg.

Dere som frykter Herren, pris ham! All Jakobs ætt, gi ham ære! Og stå i ærefrykt for ham, hele Israels ætt.

For han har ikke foraktet eller avskydd den ulykkeliges nød; han har ikke skjult sitt ansikt for ham, men han hørte da han ropte til ham.

Fra deg kommer min lovprisning i den store forsamlingen; mine løfter vil jeg innfri blant dem som frykter ham.

De hjelpeløse skal spise og bli mette, de som søker Herren, skal prise ham. La deres hjerte leve for alltid!

Alle jordens ender skal huske det og vende om til Herren; alle folkeslagenes familier skal tilbe for ditt åsyn.

For riket tilhører Herren, han hersker over folkene.

Alle mektige på jorden skal spise og tilbe, alle som stiger ned i støvet, skal falle på kne for hans åsyn, og den som ikke kan holde sin sjel i live.

De kommende slekter skal tjene ham, og de skal fortelle om Herren til et folk som skal fødes.

De skal komme og forkynne hans rettferdighet, til et folk som skal bli født, for han har gjort det.