Herre, strid mot dem som strider mot meg; kjemp mot dem som kjemper mot meg.

Grip skjold og rustning og stå opp for å hjelpe meg.

Løft også spyd og steng veien for dem som forfølger meg. Si til min sjel: 'Jeg er din frelse!'

La dem bli til skamme og vanære som står meg etter livet. Må de trekke seg tilbake og bli ydmyket, de som tenker ut onde planer mot meg.

La dem være som agner for vinden, mens Herrens engel driver dem bort.

Må deres vei være mørk og glatt, mens Herrens engel forfølger dem.

For uten grunn la de ut sitt nett for meg, uten grunn gravde de en grav for min sjel.

Må ødeleggelsen komme over dem uventet, og må de bli fanget i sitt eget nett som de la ut. Må de falle i den ødeleggelsen de selv laget.

Og min sjel skal glede seg i Herren, den skal fryde seg i hans frelse.

Alle mine ben skal si: 'Herre, hvem er som du? Du redder den hjelpeløse fra den som er sterkere enn ham; den fattige og trengende fra hans røver.'

Urettferdige vitner står fram; de anklager meg for ting jeg ikke vet noe om.

De betaler meg ondt for godt og etterlater min sjel i sorg.

Men da de var syke, kledde jeg meg i sekk og aske; jeg plaget min sjel med faste og ba, som om det gjaldt meg selv.

Jeg gikk omkring som om det gjaldt min venn eller min bror. Jeg bøyde meg ned i sorg, som en som sørger over sin mor.

Men når jeg snublet, gledet de seg og samlet seg. Mot meg samlet de seg, uten at jeg visste om det. De rev og slet i meg uten å holde opp.

Med hyklersk gnisning skar de tenner mot meg.

Herre, hvor lenge vil du se på dette? Fri min sjel fra deres ødeleggelser, fra løvene, mitt dyrebare liv.

Jeg vil prise deg i den store forsamlingen, i en stor folkemengde vil jeg lovsynge deg.

La ikke mine falske fiender glede seg over meg, og la ikke dem som hater meg uten grunn, fritt blunke med øynene.

For de taler ikke fred, men tenker ut svikefulle ord mot dem som er stille i landet.

De sperrer opp munnen mot meg og sier: Ha, ha! Våre øyne har sett det!

Du har sett det, Herre, vær ikke taus. Herre, vær ikke langt borte fra meg.

Våkn opp og reiste deg for min rettssak, for min sak, min Gud og Herre.

Døm meg etter din rettferdighet, Herre min Gud, og la dem ikke glede seg over meg.

La dem ikke si i sitt hjerte: Ha, ha, slik vi ønsket. La dem ikke si: Vi har oppslukt ham.

La dem alle bli til skamme og vanære som gleder seg over min ulykke. La dem kle seg i skam og forvirring som opphøyer seg over meg.

La dem rope av glede og glede seg, de som ønsker min rettferdighet. La dem alltid si: Stor er Herren, som ønsker at hans tjener skal ha fred.

Og min tunge skal tale om din rettferdighet og lovprise deg hele dagen.