Til korlederen. Av David. En salme.

Jeg ventet ivrig på Herren, og han bøyde seg til meg og hørte mitt rop.

Han dro meg opp fra den larmende graven, opp fra det dype gjørmehullet. Han satte mine føtter på en klippe og gjorde mine skritt sikre.

Han la en ny sang i min munn, en lovsang til vår Gud. Mange skal se det og frykte og sette sin lit til Herren.

Salig er den mann som setter sin lit til Herren og ikke vender seg til de stolte og de som faller fra til løgn.

Herren min Gud, mange underfulle ting har du gjort, og dine planer for oss er ingen som deg. Vil jeg fortelle om dem og tale om dem, er de for mange til å telles.

Slaktoffer og matoffer ga du ikke glede i, ørene mine har du åpnet. Brennoffer og syndoffer krevde du ikke.

Da sa jeg: «Se, jeg kommer! I bokrullen er det skrevet om meg.»

Å gjøre din vilje, min Gud, er min lyst, og din lov er i mitt indre.

Jeg har forkynt rettferd i den store forsamlingen. Se, mine lepper holdt jeg ikke tilbake, du, Herre, vet det.

Jeg har ikke holdt din rettferdighet skjult i mitt hjerte. Jeg har talt om din trofasthet og din frelse. Jeg har ikke skjult din godhet og sannhet for den store forsamlingen.

Herre, hold ikke din barmhjertighet tilbake fra meg. La din godhet og din sannhet alltid beskytte meg.

For utallige onde ting omgir meg. Mine synder har innhentet meg, så jeg ikke kan se. De er flere enn hårene på mitt hode, og mitt hjerte svikter meg.

Herre, vær villig til å redde meg! Herre, skynd deg å hjelpe meg!

Må de bli satt til skamme og til spott alle som ønsker å ta livet mitt. Må de vike tilbake og bli til skamme de som gleder seg over min skade.

Må de bli ødelagt på grunn av sin skam, de som sier til meg: «Ha, ha!»

Må alle som søker deg fryde seg og glede seg i deg. Må de som elsker din frelse alltid si: «Herren er stor!»

Men jeg er fattig og trengende. Herren tenker på meg. Du er min hjelp og min frelser. Min Gud, drøy ikke!