Til korlederen. En læresalme av Korahs barn.

Som en hjort lengter etter rennende bekker, slik lengter min sjel etter deg, Gud.

Min sjel tørster etter Gud, etter den levende Gud. Når skal jeg få komme og vise meg for Guds ansikt?

Mine tårer er blitt min mat dag og natt, mens de stadig sier til meg: 'Hvor er din Gud?'

Dette vil jeg tenke på og utøse min sjel i meg: at jeg gikk med folkemengden og førte an til Guds hus med jubelrop og lovsang, en feirende mengde.

Hvorfor er du nedslått, min sjel, og hvorfor er du så urolig i meg? Vent på Gud, for jeg skal ennå prise ham, min frelses Gud.

Min Gud, min sjel er nedslått i meg; derfor vil jeg minnes deg fra jordens land, fra Hermon og Misars fjell.

Dyp roper til dyp ved lyden av dine fossefall; alle dine store bølger og brenninger har gått over meg.

Om dagen vil Herren sende sin kjærlighet, og om natten skal hans sang være med meg, en bønn til mitt livs Gud.

Jeg vil si til Gud, min klippe: 'Hvorfor har du glemt meg? Hvorfor skal jeg gå og sørge under fiendens undertrykkelse?'

Mine fiender håner meg mens de sier til meg hele dagen: 'Hvor er din Gud?'

Hvorfor er du nedslått, min sjel, og hvorfor er du så urolig i meg? Vent på Gud, for jeg skal ennå prise ham, min frelses Gud og min Gud.