Til korlederen. En læresalme av Korahs barn.

Gud, vi har hørt det med våre egne ører, våre fedre har fortalt oss hvilke store gjerninger du gjorde i deres dager, i fordums tid.

Med din hånd drev du ut folkeslag og plantet dem i stedet. Du knuste andre folk og spredte dem bort.

For det var ikke med sitt sverd de vant landet, deres arm ga dem ikke seier, men din høyre hånd, din arm og lysglansen på ditt ansikt, for du hadde velbehag i dem.

Du er min konge, Gud. Gi Jakob hjelp og frelse!

Ved din kraft skal vi støte våre fiender ned, gjennom ditt navn skal vi trampe på dem som reiser seg mot oss.

For jeg stoler ikke på min bue, og mitt sverd kan ikke redde meg.

Nei, du har frelst oss fra våre fiender og satt våre motstandere til skamme.

Hele dagen roser vi oss av Gud og pris hans navn for alltid. Sela.

Likevel har du forkastet oss og gjort oss til spott, du drar ikke ut med våre hærer.

Du får oss til å vike tilbake for fienden, og de som hater oss, plyndrer oss.

Du gjør oss til slaktefår og sprer oss blant nasjonene.

Du selger ditt folk for en billig penge og tar ingen fortjeneste ved deres salg.

Du gjør oss til spott for våre naboer, til hån og spe for dem som er omkring oss.

Du gjør oss til en lignelse blant folkeslagene, og folk rister på hodet over oss.

Hele dagen er min vanære foran meg, og min skam dekker mitt ansikt,

på grunn av stemmen til den som håner og spotter, på grunn av fienden og den hevngjerrige.

Alt dette har kommet over oss, men vi har ikke glemt deg, og vi har ikke vært falske mot din pakt.

Vårt hjerte har ikke vendt seg bort, og våre skritt har ikke veket fra din sti.

Men du har knust oss på stedene der sjakaler holder til, og dekket oss med dødens skygge.

Hadde vi glemt vår Guds navn og strukket ut våre hender til en fremmed gud,

vilde Gud ikke ha utforsket dette? For han kjenner hjertets hemmeligheter.

Men for din skyld blir vi drept hele dagen; vi er regnet som slaktefår.

Våkn opp! Hvorfor sover du, Herre? Reis deg, forkast oss ikke for alltid.

Hvorfor skjuler du ditt ansikt og glemmer vår nød og vår trengsel?

For vår sjel er nedbøyd til støvet, vår kropp kleber til jorden.

Reis deg, hjelp oss, og forløs oss for din miskunnhets skyld!