Til koret. Etter Shoshan Edut. En Miktam av David, til undervisning:

Da han stred mot Aram-Naharaim og Aram-Soba, og Joab kom tilbake og slo Edom i Saltdalen, tolv tusen menn.

Gud, du har forkastet oss og spredt oss. Du var vred, men vend tilbake til oss.

Du har rystet jorden og revet den i stykker. Helbred dens brudd, for den vakler.

Du har latt ditt folk se harde prøvelser. Du har gitt oss vin som får oss til å sjangle.

Du har gitt dem som frykter deg et banner å heise opp, for sannhetens skyld. Sela.

Så dine kjære kan bli frelst, hjelp oss med din høyre hånd og svar meg.

Gud har talt i sin hellighet: Jeg vil triumfere, jeg vil dele ut Sikem og måle ut Sukkots dal.

Gilead er mitt, og Manasseh er mitt; Efraim er min hjelm, Juda er min septerholder.

Moab er mitt vaskevannsfat; på Edom kaster jeg min sko. Over Filistea jubler jeg.

Hvem vil bringe meg inn i den befestede byen? Hvem vil lede meg til Edom?

Har ikke du, Gud, forkastet oss? Vil ikke du, Gud, gå ut med våre hærer?

Gi oss hjelp mot fienden, for menneskers frelse er forgjeves.

Med Gud skal vi gjøre storverk, og han skal tråkke ned våre fiender.