Til korlederen: etter 'Liljene'. En salme av David.

Frels meg, Gud, for vannet har nådd sjelens dybder.

Jeg har sunket ned i dyp myr, og det er ingen fast grunn å stå på. Jeg har kommet til de dype vannene, og strømmen overvelder meg.

Jeg er trett av å rope; halsen min er tørr; øynene mine svikter mens jeg husker på min Gud.

De som hater meg uten grunn er flere enn hårene på hodet mitt; de som vil utslette meg er mektige, mine falske fiender. Det jeg ikke har røvet, må jeg nå gi tilbake.

Gud, du kjenner min dårskap, og mine synder er ikke skjult for deg.

La ikke dem som håper på deg bli skamfulle på grunn av meg, Herre, hærskarenes Gud. La ikke dem som søker deg bli vanæret på grunn av meg, Israels Gud.

For på grunn av deg har jeg båret skam; skammen har dekket mitt ansikt.

Jeg har blitt en fremmed for mine brødre, en utlending for min mors sønner.

For nidkjærheten for ditt hus har fortært meg, og hånen fra dem som håner deg har falt på meg.

Jeg gråt mens jeg fastet; det brakte meg til skam.

Jeg kledde meg i sekkestrie, og jeg ble ordtak blant dem.

De som sitter i porten snakker om meg, og jeg har blitt tema for drikkeviser blant de som drikker.

Men jeg, min bønn er til deg, Herre, i nådens tid. Gud, i din rike kjærlighet, svar meg med din frelses sannhet.

Red meg ut av gjørmen, så jeg ikke synker; la meg bli frelst fra dem som hater meg, og fra de dype vannene.

La ikke vannstrømmen skylle over meg, la ikke dypet sluke meg, og la ikke brønnen lukke munnen over meg.

Svar meg, Herre, for din kjærlighet er god; vend deg til meg i din rike barmhjertighet.

Skjul ikke ditt ansikt for din tjener, for jeg er i nød; skynd deg å svare meg.

Kom nær til min sjel og gjenløs den; fri meg på grunn av mine fiender.

Du kjenner min hån, min skam og min vanære. Alle mine fiender er foran deg.

Hånen har knust mitt hjerte, og jeg er tungmodig. Jeg lengtet etter medfølelse, men forgjeves; etter trøstere, men fant ingen.

De ga meg bittert galle i maten, og for min tørst ga de meg eddik å drikke.

La deres bord bli en snare for dem, og deres velvære til en felle.

La øynene deres bli mørke, så de ikke ser, og gjør deres hofter ustø stadig.

Utøs din vrede over dem, og la din brennende harme nå dem.

La deres bosted bli øde, og la ingen bo i deres telt.

For de forfølger dem du har slått, og snakker med skadefryd om dem du har såret.

Legg skyld til deres skyld, og la dem ikke komme inn i din rettferdighet.

La dem bli utslettet fra livets bok, og la dem ikke bli innskrevet blant de rettferdige.

Men jeg er fattig og i smerte; din frelse, Gud, vil løfte meg opp.

Jeg vil prise Guds navn med sang, og opphøye ham med takksigelse.

Og det vil glede Herren mer enn en okse, en okse med horn og klover.

De ydmyke ser det og gleder seg; dere som søker Gud, la deres hjerte leve.

For Herren hører de fattige og forakter ikke sine fangne.

La himlene og jorden lovprise ham, havene og alt som rører seg i dem.

For Gud vil frelse Sion og bygge opp Judas byer, så de kan bo der og ta det i eie.

Hans tjeneres ætt skal arve det, og de som elsker hans navn skal bo der.